Hopp til innhold

Gruvedrift blir ikke mirakelkur for Grønland

Et begrenset antall råstoffprosjekter i et begrenset år og avgrensede soner vil gi Grønland størst mulig samfunnsnytte av undergrunnen. Det viser den nye rapporten fra universitetet i Grønland og Københavns universitet.

Gruvedrift i Sverige

Illustrasjonsbilde

Foto: SVT

Men pengene skal betales i en fond for fremtiden, og det vil fortsatt være behov for rammetilskuddet. Det skriver Københavns universitet på sine hjemmesider.

I rapporten ”Til gavn for Grønland” sier en bred forskningsutvalg at gruvedrift og oljeboring ikke er den raskeste snarveien til økonomisk uavhengighet fra Danmark, noe som mange grønlandske politikere har uttrykt håp om.

– Grønlands økonomi er sterkt utfordret. Og selv om gruvedrift i fremtiden vil være viktig for Grønland, så vil ikke den kunne stå alene. Grønlands økonomi og demografi vil kreve en rekke forskjellige tiltak, og behovet for rammetilskudd vil ikke forsvinne, forteller formann i utvalget, Minik Rosing, som også er professor Universitetet i København og bestyrelsesformand ved Grønlands Universitet.

En langsom oppbygging er klokest

I rapporten påpeker utvalget at et begrenset antall gruven i en avgrenset årrekke kan være en vei til suksess.

Utvalget har sett på Grønlands ambisjoner om råstoff utvinning og økonomisk bærekraftighet i et bret perspektiv, alt fra geologim miljø og geopolitikk til samfunnseffekter og økonomi.

– Som vi ser, vil en mulig oppskrift på optimalt samfunnsutbytte av de grønlandske naturressurser være at man begrenser abtallet gruver og dessuten holder seg til å plassere de i nøye definerte soner, hvor påvirkningen av miljø og kultur vil ha færrest negative konsekvenser, sier utvalgsformannen.

Korte nyheter

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.

  • Helse Nord med ny handlingsplan for personell, utdanning og kompetanse

    Helse Nord legger frem en ny handlingsplan for å tiltrekke flere ansatte til sykehusene i landsdelen.

    Det skriver Nordlys.

    Handlingsplanen har 20 tiltak og vil vedtas av Helse Nord-styret torsdag,

    Tiltakene er blant annet å innføre jobbgaranti for lærlinger, gjennomføre omdømmekampanjer og forbedre spesialistutdanning for leger.

    – Handlingsplanen er sentral for den pågående omstillingen i Helse Nord. De 20 tiltakene i planen skal bidra til å redusere bemanningsutfordringene i regionen, sier administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind, til avisen.

    Helse Nord, Marit Lind
    Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK