Hopp til innhold

Avlyser påskereinkappkjøring

Den årlige reinkappkjøringen i Kautokeino på påskeaften avlyses – men i stedet for å se på – kan påsketuristene konkurrere seg imellom.

Reinkappkjøring i Kautokeino 2008.

Den tradisjonelle reinkappkjøringen der reinsdyrene skal springe 1000 meter i Kautokeino blir i år avlyst på grunn av manglende penger. I stedet vil det arrangeres en konkurranse for turister.

Foto: Johan Mathis Gaup

Duottar Hearggit skulle arrangere reinkappkjøringen. Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki er skuffet over Sametinget og Kautokeino kommune.

– Vi får ingenting i støtte fra hverken Sametinget eller kommunen. Dermed har vi ikke råd til å arrangere reinkappkjøringen, forteller den fortvilede arrangøren.

Deltatt i 30 år

Sokki har selv i 30 år deltatt under reinkappkjøringen hvert år på påskeaften i Kautokeino.

– Så det er klart man har blandede følelser, hva det føles merkelig, hva skal jeg finne på denne lørdagen?, spør Sokki oppgitt.

Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki

Leder i Duottar Hearggit Aslak Sokki er oppgitt over at foreningen hans ikke får støtte til å arrangere den årlige reinkappkjøringen i Kautokeino i påska.

Foto: Åse Pulk/NRK


Flere tv-selskap, deriblant TV2, hadde ifølge Sokki forespurt om å få filme reinkappkjøringen påskelørdag. Nå har han altså måttet si nei til dem.

Redd for at dette betyr slutten for reinkappkjøringen

– Jeg synes rett og slett det er dårlig av Kautokeino kommune og Sametinget at de ikke støtter løpet økonomisk. Det er jo reinkappkjøringen som har gjort Kautokeino ikonisk i påskesammenheng, uten det, har vi da noe spesielt å tilby? Og med tanke på at reinkappkjøringen skulle dekkes av TV så ville det vært gratis reklame for Kautokeino.

Påskens reinkappkjøring bringer inn viktige billettinntekter til Duottar Hearggit, som gir dem midler til å drifte resten av året. Nå er Sokki usikker på om de vil klare seg.

I tillegg skulle de feire 60 års jubileum i forbindelse med konkurransen påskeaften, det blir dermed ikke noe av det heller.

Besluttet å ikke innvilge penger

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) forteller at Sametinget har gitt støtte til flere av reinkappkjøringens arrangementer. Senest den som ble arrangert dagen før palmesøndag.

– Vi har påpekt at foreningene må samordne terminlistene sine for å få støtte i påska. Det har de ikke gjort, derfor støtter vi ikke løp som legges til samme dag, forklarer Olsen.

Henrik Olsen

Sametingsråd Henrik Olsen (NSR) forteller at siden de to reinkappkjøringsforeningene ikke har samordnet konkurransene sine så valgte de å ikke støtte påskearrangementet i år.

Foto: Harrieth Aira / NRK

Duottar Hearggit hører inn under Sámi Heargevuodjin-lihtu (Samisk Reinkappkjørings-forening). Mens Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi (Kautokeino Reinkappkjøringslag) hører inn under SVL-N (Sámiid Valaštallan Lihttu, Samisk idrettsforening).

De to reinkappkjøringsforeningene arrangerer separate konkurranser. Begge disse foreningene får årlig fast støtte fra Sametinget.

Arrangerer konkurranse for turister

Det blir det likevel en form for reinkappkjøring påskeaften, utenat de profesjonelle reinsdyrskjørerne deltar.

Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi arrangerer nemlig reinkappkjøring der turistene får konkurrere seg imellom.

– Vi har ikke fått tak i tidtaker-buss, derfor har vi besluttet å arrangere en konkurranse for turistene. Der det blir manuell tidtaking og premierer til de beste, røper sekretær for Guovdageainnu Heargevuodjin Searvi Brita Inger Eira.

Hun forteller at TV2 også har tatt kontakt med dem, og har bekreftet at de skal komme for å filme mens turistene konkurrerer i reinkappkjøring.

Heller ikke dem får støtte fra Sametinget og Kautokeino kommune til å arrangere påskas arrangement. NRK har foreløpig ikke fått kontakt med Kautokeinos ordfører Klemet Erland Hætta, men ifølge Henrik Olsen i Sametinget, så kjører Kautokeino samme linje som Sametinget.

Nemlig at de to foreningene sammen må koordinere konkurransene sine.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK