Hopp til innhold

Påskekrim fra minoritetsområde på NRK

Den kritikerroste krimserien "Hinterland" eller "Y Gwyll" går nå på NRK og har fått god mottagelse i Norge. Det mange ikke vet er at serien også ble spilt inn på minoritetsspråket cymru - walisisk.

Hinterland

Hinterland er en av påskens krimeserier

Foto: Keith Morris / All3 Media

Handlingen er lagt til kystlandskapet i Wales. Her snakker mange et minoritetsspråk som kalles cymru, eller walisisk. Kriminaletterforsker Tom Mathias har forlatt politiet i London og er kommet til et idyllisk distrikt i Wales. Men under overflaten ligger hemmelighetene begravet.

Prisbelønt

Det er tv-kanalen S4C som står for produksjonen av serien. Da den ble vist på

BBC, var den i følge wikipedia, den første BBC serien med dialog både på engelsk og cymru.

S4Ce er den eneste cymruspråklige tv-kanalen i verden. Cathrin Hughes Roberts i S4C skriver i en e-post til NRK Sápmi at de er glade for at serien blir vist på NRK. Hun forteller også at serien nylig fikk en pris på Celtic Media Festival.

Doble opptak

I serien som vises i Norge snakker skuelspillerne engelsk. Men den er også parallelt spilt inn på språket cymru, eller walisisk. Dette er det andre offisielle språket i Wales. De samme skuespillerne snakker både engelsk og cymru.

Hinterland

Richard Harrington spiller kriminaletterforsker Tom Mathias.

Foto: Fotograf : All3Media

Richard Harrington spiller en av hovedrollene. Han sier til avisa The Guardian at dette byr på både utfordringer og fordeler. En av utfordringene er at scenene slutter mye fortere på cymru fordi språket er mer kompakt.

– Det er også mer fargerikt og poetisk. Noe kan du si med bare et ord, eller et blikk.

Siste episode i serien ble vist i går, men du kan se hele serien på nett her.

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Biebmobearráigeahčču ii leat šat vuostá bieggaturbiinnaid

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livčče sáhttán nuoskkidit Bearalvági juhkančázi.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan dasa ahte bieggafápmoguovllu viiddidit Rákkočearus, jus datte ribahit golgat kemikálaid de dat golggašedje juhkančáhcái.

    Dál ii leat Biebmobearráigeahčču šat vuostá viiddideami go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna, mat livčče sáhttán nuoskkidit juhkančázi.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvá go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen