Hopp til innhold

Status i verdens viktigste laksevassdrag

Heftet om tanalaksen vil gi ny informasjon til noen, men også kunne provosere noen, tror lakseforsker.

Diddi

Denne diddien (smålaks på samisk) har opplevd å bli fisket etter både ved kysten, i fjorden, i hovedelva Tana, og i en sideelv. Dette er en av tingene heftet om tanalaksen tar for seg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Lakseforskere har lenge vært bekymret for laksens framtid i Tana. Derfor ble forhandlingene om nye fiskeregler for vassdraget gjenåpnet for noen år siden.

Lakseforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), Morten Falkegård, har forfattet et infohefte som forteller om bakgrunnen for forhandlingene, og om tilstanden i vassdraget.

– Viktigst er sammenligning med andre vassdrag

– Det aller viktigste som folk bør se på er den sammenligningen hvor vi illustrerer forskjellene i fisketrykk på ulike vassdrag i Finnmark. Tanavassdraget skiller seg fra de andre vassdragene ved at det har en stor og lang hovedelv, som skaper et ekstra beskatningsledd for laksen i Tana, forteller Falkegård.

Det betyr dermed at forskjellen mellom Tanavassdraget, og de andre laksevassdragene i Finnmark, er at i Tana blir laksen fisket på i flere ledd enn i de andre vassdragene.

Morten Falkegård

NINA-forsker Morten Falkegård har forfattet infoheftet. Her er han under et folkemøte i Karasjok i 2013.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK



Både på kysten, i fjorden, hovedelva Tana, og sideelva den hører til.


Til sammenligning viser heftet til Lakselva i Porsanger som har tre ledd der laksen fiskes på, kysten, fjorden, og Lakselva, mens mange andre vassdrag har kun to ledd.

Det harde fisketrykket på Tana mener forskerne har ført til at Tana først vil kunne nå sitt potensial som laksevassdrag om 20–30 år, dersom riktige tiltak blir igangsatt.

Et hefte som kan provosere

– Heftet omhandler hele prosessen med de forhandlingene mellom Norge og Finland, hvordan man vurderer status, hvordan man skaper utvikling i en laksebestand, og hvordan man kan snu en negativ utvikling til å bli positiv.

Forskeren tror heftet vil gi både innsikt i ting som folk ikke visste om tanalaksen, men også provosere. For meningene om tilstanden til laksebestanden i Tana er mange.

– Det vil være ting som folk er enige eller uenige i, det vil være ting der som provoserer, og også de som mener at man ikke tar på alvor deres meninger om hva som er rett eller galt med Tana. Sånn vil det være, og det er rett at det skal være sånn.

Oppfordrer til innspill

Morten Falkegård oppfordrer folk til å komme med innspill om heftet.

– Jeg ønsker alle innspill folk har velkommen. Om folk har innspill om ting de mener mangler, så er de velkommen til å ta kontakt om det.

Laksebestandene i Tanavassdraget

Heftet med navnet «Laksebestandene i Tanavassdraget – Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag» er havnet i postkasser i Tana og Karasjok denne uka. Heftet tar for seg statusen til laksebestandene, og grunnlaget for forhandlingene mellom Norge og Finland om nye fiskeregler.

Foto: Skjermdump

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK