Hopp til innhold

– Fortsatt skjerpet grensekontroll

Det vil fortsatt være forhøyet politiberedskap i Norge.

Væpnet politi

Væpnet politi er lett synlig på norske grenseoverganger i disse dager.

Foto: Grøtt, Vegard / NTB scanpix

Laila Søndrol

Fungerende politimester Laila Søndrol.

Foto: Politiet

– De iverksatte tiltakene, blant annet skjerpet grensekontroll, vil fortsatt bli opprettholdt. Politidistriktet avventer nærmere ordre fra POD før en eventuell endring av tiltakene, uttaler fungerende politimester Laila Søndrol i Øst-Finnmark politidistrikt.

Hun forklarer at for publikum vil dette innebære fremdeles skjerpet grensekontroll med synlig bevæpnet politi på grenseovergangene i distriktet.

– Ikke krav om pass

I forbindelse med innføringen av den skjerpede terrorberedskapen i Norge 23, juli, er det også kommet et krav om at innreisende til Norge har med pass.

Dette kravet gjelder ikke alle reisende til Norge fra Finland.

– Når det gjelder grenseovergangene mellom Norge-Finland er det ikke krav om pass for Schengen-borgere, men man må være forberedt på å kunne legitimere seg med ID-kort (førerkort, bankkort, og lignende) ved grensekontroll, forklarer Søndrol.

Søndrol sier at informasjonen som politiet har inneholder ikke trusler mot konkrete objekter eller personer. På nåværende tidspunkt er det ikke holdepunkter for å anbefale at folk skal ta spesielle forholdsregler.

– Vi vil komme tilbake med nærmere informasjon om det skulle komme noen endringer, sier Søndrol.

– Fortsatt forhøyet politiberedskap

Politiberedskapen er fortsatt forhøyet, men kan bli redusert etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) søndag vurderte trusselen mot Norge som noe redusert.

Benedicte Bjørnland og Odd Reidar Humlegård

PST-sjef Benedicte Bjørnland og politiinspektør Odd Reidar Humlegård.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– Den nye trusselvurderingen gjør at Politidirektoratet vil vurdere hvilke tiltak som kan endres. Dersom noen tiltak tas bort, vil vi se på kompenserende tiltak. Det vil ta tid å gjøre denne tiltaksvurderingen. Derfor vil vi opprettholde det nåværende beredskapsnivået kommende døgn, sier politidirektør Odd Reidar Humlegård til politi.no.

Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Benedicte Bjørnland, beskriver trusselen mot Norge som noe redusert.

– Den er fortsatt alvorlig og uavklart, og PST jobber med stor intensitet for å få den avklart, sier hun.

Politiet mottok onsdag 23. juli informasjon om at noen planlegger å gjennomføre en aksjon mot Norge.

– Vi vet fortsatt ikke om dette er opplysninger som stemmer. Vi vet heller ikke hvor et mulig angrep kan skje, sier politidirektør Humlegård.

– Kan føre til at det høyreekstreme miljøet vokser

Fokuset på ekstrem islamisme gir næring til islamfiendtlige grupper, sier eksperter.

I fjor førte drapet på en britisk soldat til antiislamske demonstrasjoner og angrep på moskeer.

Terrorekspert Magnus Ranstorp

Terrorekspert Magnus Ranstorp.

Foto: Victor Lundberg / SCANPIX / SCANPIX SWEDEN

– De blir lettere å rekruttere, mobilisere, de får næring og gjødsel til å skape en vi-og-dem-følelse, sier Nordens fremste terrorforsker Magnus Ranstorp.

– Derfor er det ekstremt viktig nå at det blir fokusert på at disse ekstreme gruppene som ISIL og Al Qaida ikke representer en religion, men kriminelle fanatikere. Det har også myndighetene et ansvar med å formidle, mener Ranstorp.

I fjor ble en britisk soldat halshugget og drept på åpen gate i London. To islamister sto bak det grusomme drapet, og høyreekstreme briter gikk i etterkant løs på flere moskeer.

Jacob Ravndal er doktorstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt. Han mener det som skjedde der er et eksempel på gjengjeldelsesaksjoner som skjer utført av enkeltindivider.

– Det organiserte høyreekstreme miljøet i Norge er veldig lite, men det kan heller få utslag i at enkeltindivider gjennomfører angrep, sier Ravndal.

Han tror at rekruttering av betydning først vil skje hvis Norge faktisk ble rammet av terror.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK