Hopp til innhold

Kommentar: Dilemmaer om åpenhet

Da nok et terrorvarsel mot norske mål kom, valgte PST å gå åpent ut med informasjonen. En ny praksis er ikke uten dilemmaer.

PST
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

Kritikken fra lederen for den danske innenriksetterretningen går rett inn i kjernen for terrorens hensikt: spredning av frykt.

Per Klemetsen Hætta

Hans Jørgen Bonnichsen i danske PET mener at PST allerede har gitt terroristene en seier ved at opplysninger om et mulig terroranslag blir offentliggjort av myndighetsorganer med ansvar på feltet.

Det er liten tvil om at PST, Justisdepartementet og Politidirektoratet har stått overfor et dilemma. Opplysningene som PST sitter på må være av en alvorlig karakter. Økte krav om beredskap og responstid tilsier at man ikke så på det som mulig å sitte på disse opplysningene, uten samtidig å vurdere lærdommen fra tidligere.

Hvordan ville reaksjonene i samfunnet og blant publikum vært dersom beredskapen ble økt så drastisk, uten samtidig å informere om bakgrunnen for økt grensekontroll og væpnet politi, og andre tiltak?

Samtidig er informasjonen todelt. Vi får vite at det er konkrete planer om et terroranslag i Norge, og som skal utføres av ytterliggående islamske grupper. På den annen side begrenses opplysningene til dette. Kildene, og troverdigheten de har, vet vi lite om.

Det ligger i sakens natur at all informasjon ikke skal være tilgjengelig for alle. Både PST, Justisdepartementet og Politidirektoratet vil og bør, når tiden er moden for det, gjøre en vurdering av informasjonsarbeidet knyttet til saken. Dilemmaene er mange, men ett av hovedspørsmålene er hvorvidt åpenheten virket etter hensikten.

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.