Hopp til innhold

Grov fangstredskap i lakseelv

I den populære lakseelva Iešjohka i Karasjok er det funnet ulovlig fangstredskap, som hindrer laksen i å svømme oppover elva for å gyte.

Iešjohka, Karasjok

Iešjohka ligger i Karasjok kommune i Finnmark, og er en del av Tanavassdraget. Illustrasjonsbilde.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Etter det NRK Sápmi har fått opplyst, skal det være kobberstrenger som er strukket tvers over elva.

Fisken stopper nedenfor den på grunn av lyder strengen gir.

Tjuvfiskernes håp skal da være å fange fisken mens den står en stund nedenfor strengen.

Laksefisker fra Karasjok, Per Mikael Gaup bekrefter ovenfor NRK at han oppdaget et slikt fangstredskap da han var på fisketur. Han ga beskjed til elveoppsynet om funnet. De har nå fjernet strengen fra elva.

Miljøkriminalitet

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), Helge Samuelsen, sier at dette er helt uakseptabelt.

Helge Samuelsen, Tana

Leder i Tanavassdragets fiskeforvaltning, Helge Samuelsen.

Foto: FOTO: Nils Henrik Måsø / NRK

– Det har vært lite laks i vassdraget den siste tiden, og når enkelte ødelegger bestanden ytterligere med slike fangstmetoder er det veldig dårlig for laksebestanden.

Han sier at slike redskaper hindrer laksen i å svømme oppover elva for å gyte, og mener slikt bør politianmeldes.

Direktør i TF, Hans-Erik Varsi, kommer i dag til Karasjok der han blant annet ønsker å få flere opplysninger om dette ulovlige fisket.

Deretter vil han vurdere hva som bør gjøres.

Etter det NRK har fått opplyst, skal det være funnet streng tvers over elva på tre ulike plasser.

Laksekrise i Iešjohka

Iešjohka er verdiløs som lakseelv. Det på grunn av overfiske av laks i hele Tanavassdraget, mener NINA-forsker.

– Situasjonen i Tana er et eksempel på hvor galt det kan bli, når man får store vandringsveier for laksen, sier forsker Morten Falkegård ved NINA (Norsk institutt for naturforskning) i Tromsø.

I løpet av de siste 20–30 årene har det blitt fanget for mye laks i Tanavassdraget samlet sett.

Det har gått spesielt hardt ut over laksebestanden i Iešjohka, øverst i Tanavassdraget.

– Iešjohka ligger i praksis med brukket rygg. I den øverste halvdelen finner man knapt produksjon av laks i det hele tatt, sier Falkegård.

Tidligere er det tatt 600–700 tonn laks i tanavassdraget. I fjor ble det meldt inn litt over 51 tonn laks der.

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.