Hopp til innhold

– Vi flytter dit hvor det finnes muligheter

Samfunnsforsker er ikke overrasket over fraflyttningen i Kautokeino.

Johan Klemet Kalstad

Folk leter etter steder som gir muligheter og tillit, mener samfunnsforsker Johan Klemet Kalstad.

Foto: Bengt Roger Kåven / NRK

– I de fleste tilfellene der folk har valgt å flytte, er det en ting som går igjen, og det er at folk er på utkikk etter muligheter, sier samfunnsforskeren Johan Klemet Kalstad.

Kalstad er selv fra Kautokeino, men han presiserer at han har sett flere forskninger som viser at folk flytter til steder hvor det finnes muligheter,

Nylig valgte også datteren hans å flytte fra Kautokeino.

Hun er en av de 49 personer som flytter eller er klar til å flytte fra Kautokeino kommune. Dette er tall som NRK Sápmi har kommet frem til etter en undersøkelse.

– Jeg har hatt fast jobb som lege, men fikk signaler om at stillingen min vil bli lagt ned. Det gjorde at jeg og samboeren min ble veldig usikre. Derfor så vi oss tvunget til å søke etter jobb andre steder, sier lege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Når den ene ikke får jobb så flytter de

Mange av de som velger å flytte er i et parforhold.

– I et samboer livstilværelse så trenger begge to jobb. De ønsker å jobbe også trenger de pengene, sier Kalstad.

Spesielt unge folk som har utdannelse og har muligheten til å søke på jobb andre steder, flytter dit hvor det er masse muligheter, ifølge forskeren.

Folk flytter ikke til Kautokeino

På folkemunne er det blitt sagt at i Kautokeino finnes det bare Høyskole professorer og reingjetere.

Forskeren avmystifiserer ikke dette, men forklarer at Kautokeino skiller seg litt ut når det gjelder fra- og tilflytting.

– Kautokeino fraflytting har hele tiden vært slik at flere flytter ut enn inn. Folketallet har holdt seg stabil fordi den naturlige veksten har vært så stor. Det er flere som er født i kommunen enn de som har dødd.

Muligheter og tillit er nøklene

Selv om det er blitt sagt mye rart i folkemunne, så ligger det vel noe i det at kommunen ikke kan tilby jobber til folk.

– Som sagt så leter folk etter steder som har muligheter, men også tillit er et nøkkelord her. Folk må ha mulighet og tillit til stedet, sier forskeren.

I Kautokeino finnes det ikke så veldig mange butikker. Dette gjør at folk flest drar ut av kommunen for å handle store ting, f.eks til husbygging. Det at folk ikke har mulighet å bruke penger i kommunen, er dette en faktor som gjør at kommunen går tilbake?

Nåtidens folk vil ikke bo i en plass hvor de ikke får varer av pengene sine. Steder hvor folk kan bruke pengene sine, er steder som vil få utvikling, sier forskeren.

-Enkel matematikk

I Kautokeino kommune dominerer samisk språk blant innbyggere.

Når samisktalende flytter til byer hvor norsk språk dominerer, så er det lett å regne skjebnen til språket.

- Det er enkel matematikk. Når det er færre som snakker samisk, så vil språket lide, avslutter samfunnsforskeren Johan Klemet Kalstad.

Korte nyheter

  • Beitekrise i Karasjok - skuterløyper stengt

    Kriseberedskapsutvalget har erklært beitekrise i store deler av Karasjok. På grunn av dette er flere skuterløyper stengt, skriver Karasjok kommune på sin nettside.

    Løype 5 mellom Láŧevuovdi og Guovžilbohki og løype 17 Badjenjárga til Dákteroavvi stenges midlertidig.

    Løypa stenges fram til 8. april av hensyn til reindriften.

    Karasjok kommune kan stenge skuterløyper etter kommunal forskrift om snøskuterløyper § 7.

    Beitekrisen har rammet flere distrikt i Nordland, Troms og Finnmark, og har så langt berørt i overkant av 60.000 rein.
    Foto: Landbruks- og matdepartementet
  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi