Hopp til innhold

Demonstrerer mot uranvinning

På fredag holdes det en demonstrasjon i København mot uranutvinning på Grønland.

Demonstrasjoner i København fredag

Illustrasjonsbilde fra et demonstrasjonstog i sentrum av København.

Foto: Kristin Granbo / NRK

«Urani? Naamik!» (Uran? Neit takk!)

Urani? Naamik!

«Urani? Naamik!» er slagordet til demonstrantene.

Foto: Illustrasjon

Det er en av parolen i demonstrasjonen mot uranutvinning på Grønland. Demonstrasjonen holdes fredag 1. august i København, melder den grønlandske avisen Sermitsiaq.

Demonstrasjonen arrangeres samtidig med «Grønland i Tivoli», som går av stabelen i København torsdag og fredag.

«Grønland i tivoli» er den største årlige grønlandske kulturbegivenheten utenfor Grønland. Dette er en arena for presentasjon av grønlandsk næringsliv, kulturliv og forskjellige kulturaktører.

Motstanderne av uranutvinning møtes klokken 13.00 på Regnbuepladsen i nærheten av Rådhuspladsen.

Deretter skal demonstrasjonstoget gå i samlet flokk til Christiansborg Slotsplads, før demonstrasjonen avsluttes ved 16-tiden.

En krontroversiell sak på Grønland

Uranutvinning er en omdiskutert sak på Grønland. Grønland er et splittet folk i dette spørsmålet.

Det er ikke bare frykten for store miljøkonsekvenser som får mange grønlendere til å gå imot uranutvinning i dette sårbare arktiske miljøet. Det er også storpolitikk.

Beslutningen betyr et brudd med dansk utenrikspolitikk på et vesentlig felt, og den gjør det lille grønlandske samfunnet utsatt for stormakters spill.

Fra hvilke land vil gruveselskapene komme, som vil få kontroll over Grønlands store uranforekomster? Til hvilke land vil det strategisk viktige råstoffet bli solgt? Hva om noe kommer på avveier? Hvordan skal den bitte lille statsadministrasjonen på Grønland håndtere kontrollen av uranutvinning, eksportveier og miljøkonsekvenser uten å gjøre seg avhengig av andre utenlandske aktører?

Et stort antall internasjonale gruveselskaper har allerede meldt sin interesse for å drive virksomhet på Grønland.

Interessentene er fra blant annet Canada og Australia, men først og fremst fra Kina.

– Fremtiden er ikke dekket med roser

Statsminister Aleqa Hammond sier at veien til full selvstendighet absolutt ikke vil være dekket med roser.

Mange grønlendere drømmer om selvstendighet, og veien dit skal bygges på mineraler. Det blir nok ikke i morgen eller neste år, men kanskje i overskuelig framtid.

Aleqa Hammond

Grønlands statsminister Aleqa Hammond.

Foto: Jacob Ehrbahn / Ap

– Jeg håper den dagen vil komme mens jeg ennå lever, for jeg kan ikke tenke meg en større dag en nettopp den dagen Grønland erklærer sin uavhengighet. Jeg vil være der, sier Aleqa Hammond til NRK.

Det skapte stor oppstandelse i den grønlandske befolkningen, da Aleqa Hammond og hennes regjering 26. oktober 2013 fjernet det dansk-grønlandske totalforbudet mot uranutvinning.

– Jeg sitter ikke som statsminister for å bli populær. Jeg sitter her for å ta avgjørelser for mitt folk, som vil møte enorme økonomiske utfordringer dersom jeg ikke handler i dag, uttalte Hammond til NRK tidligere i år.

Hammond understreker at dette handler om Grønlands fremtid.

– Selvfølgelig vil ikke mine avgjørelser glede alle. Men jeg gjør dette for å styrke økonomien i familiene, for å gi de tusener av arbeidsledige en jobb å gå til, og fordi fullstendig uavhengighet krever en sterk økonomi, understreker Hammond.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi