Hopp til innhold

Derfor er samiske kommuner dårligst i landet

NHO har sammenlignet alle kommunene i hele landet. Alle de samiske kommunene kommer svært dårlig ut i denne undersøkelsen.

NHO Kommunekåring

Denne undersøkelsen viser at samiske kommunene har dårlig vekstkraft.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

I en kommunekåring utført av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) rangeres alle kommunene i Norge etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

Samtlige kommuner innenfor samisk språkforvaltningsområde får dårligst eller nest dårligst vurdering i denne kåringen.

En kommune vurderes som best, nest best, middels, nest dårligst eller dårligst.

Geografiske årsaker

Seniorøkonom i NHO tror det er geografiske årsaker til at de samiske kommunen kommer dårligst ut.

– De som kommer dårligst ut er innlandskommuner fordi de ikke har næringsliv som går godt. Kystkommunene stikker av med seieren på grunn av olje og havbruk, sier Einar Pedersen.

Han forklarer at tallene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå som omhandler arbeidsmarked, demografi, kompetanse, lokal bærekraft og kommunal attraktivitet.

– Det er indikatorer som skal gi indikasjon på hvilken vekstkraft det er i kommunene, sier Jakobsen.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Samisk språkforvaltningsområde

Høyere kostnader

Marit Helen Pedersen

Regiondirektør i NHO Finnmark, Marit Helene Pedersen forklarer at innlandskommuner har tøffere økonomi enn kystkommuner.

Foto: NHO

Regiondirektør i NHO Finnmark tror ikke det er noen sammenheng mellom at kommunene er i samisk språkforvaltningsområde og at de har dårlige rangeringer.

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men de samiske kommunene har høyere administrasjonskostnader fordi informasjonen skal ut på både samisk og norsk, og det kan slå negativt ut i denne undersøkelsen.

Også hun understreker forskjellen mellom innlandskommunene og kystkommunene.

– Mange av de samiske kommunene er innlandskommuner. Og forskjellen mellom innlandskommuner og kystkommuner er et trekk som går gjennom hele Norge.

Men Pedersen er også overrasket over tallene i de samiske kommunene.

– De samiske kommunene, for eksempel Kautokeino, har jevnt over ung befolkning, noe som bør slå positivt ut.

Slik er kommunene innenfor samisk språkforvaltningsområde rangert:

  • Snåsa – nest dårligst (311. plass)
  • Karasjok – nest dårligst (313. plass)
  • Porsanger – nest dårligst (336. plass)
  • Lavangen – dårligst (388. plass)
    Nesseby – dårligst (393. plass)
  • Røyrvik – dårligst (395. plass)
  • Tana – dårligst (400. plass)
  • Kautokeino – dårligst (404. plass)
  • Tysfjord – dårligst (409. plass)
  • Kåfjord – dårligst (414. plass)

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.