Hopp til innhold

Sosiale medier truer det samiske språket

Flertallet av de som har samisk som førstespråk skriver på norsk på sosiale medier. Professor Tom Moring ved Universitetet i Helsinki synes situasjonen er alvorlig.

Pc
Foto: Paul Sakuma / Scanpix

Professor Tom Moring har forsket på språkbruken i sosiale medier blant minoritetsspråklige i Finland og Skottland.

Forskningen viser at flertallet av minoritetsspråklige skriver på majoritetsspråkene på sosiale medier. Dette gjelder særlig blant unge.

– Særlig unge bruker mye tid på sosiale medier og mye av kommunikasjonen skjer der. Resultatet er urovekkende, sier han.

Kan slå ut begge veier

Moring forteller at i utgangspunktet kan sosiale medier være med å styrke minoritetsspråk, gitt at det faktisk skrives på minoritetsspråket.

Tom Moring

Professor Tom Moring mener det samiske språket blir borte i sosiale medier

Foto: Oddbjørg Hætta Sara / NRK

Når samisk brukes så lite, så er sosiale medier i realiteten med på å true og forringe det samiske språket.

– Når minoritetsspråkene ikke klarer å hevde seg mot majoritetsspråkene, så blir språket borte eller i hvert fall blir skriftspråket mye dårligere.

Professoren ser at i realiteten klarer ikke det samiske språket å hevde seg mot norsk i sosiale medier. Moring sier at det kan være flere grunner til at mange samiskspråklige skriver på norsk.

- Det kan være at man er usikker på hvordan man skal utrykke seg skriftlig på samisk og man er redd for å skrive feil. I tillegg er det vanskelig å finne samiske bokstaver på smarttelefoner og nettbrett.

Han tror også at mange skriver på majoritetsspråket for at flest mulig skal forstå og fordi det kan oppfattes som litt kulere.

Naturlig å skrive på samisk

Mikkel Rasmus Logje fra Láhpoluoppal i Kautokeino kommune er samisk språkambassadør og skriver på samisk i sosiale medier.

Mikkel Rasmus Logje

Spårkambassadør Mikkel Rasmus Logje oppfordrer til å skrive på begge språk.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Sametinget har satt i gang en kampanje hvor språkambassadørene skal få flere unge til å ta i bruk samisk.

Logje ble mer bevisst på sitt eget språkbruk i sosiale medier etter at han ble Sametingets språkambassadør.

– Samisk er morsmålet mitt og det språket jeg bruker daglig, derfor er det naturlig for meg å skrive på samisk i sosiale medier.

• Les også: Henne bør du snakke sørsamisk til

• Les også: Hils på språkambassadørene

Samisk taper på facebook

Når Logje bruker facebook ser han at også samisktalende bruker norsk for å kommunisere seg imellom. Dette synes han er ubehagelig og bekymringsverdig.

– Jeg er redd for at språket skal bli borte, spesielt skriftspråket når samisk gang på gang taper mot norsk.

Mikkel Rasmus Logje har følgende råd hvis man er redd for at ikke alle skal forstå;

– Skriv på begge språk, både norsk og samisk.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat