Hopp til innhold

Over 60.000 elever får ikke undervisning

I løpet av torsdag denne uken vil enda flere lærere være i streik, hvis KS og Utdanningsforbundet ikke er blitt enige. Streiken går utover elevenes undervisning, sier rektor ved Heggen videregående skole.

Lærerstreiken 2014

Torsdag vil enda flere lærere streike, og da er nærmere 8000 i streik.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Utdanningsforbundet og Kommunens sentralforbund (KS) er ikke blitt enig om arbiedstidsordninger for lærerne, derfor fortsetter streiken som vil ramme over 64.000 elever over hele landet.

-Streiken rammer elevene

Rektor ved Heggen videregående skole i Harstad, Ole-Martin LInaker sier at streiken rammer elevene i grunn- og videregående skole.

-Vi har nå 35 av 60 lærere i streik, og jeg frykter at enda flere lærere taes med i streiken. Det blir en uheldig skolestart for oss, vi vil dele ut skolebøker og onsdag eller torsdag vil elevene bli permitert, sier Linaker.

Håper på løsning

Jens Edvind Nilsen Broderstad
Foto: Provea

Jens Edvind Nilsen Broderstad går i andre klasse ved Heggen videregående skole i Harstad i Troms. Han har aldri opplevd en slik skolestart og håper nå at lærerstreiken tar slutt.

-Nå er det bare å stille opp på skolen i morgen, få lærebøkene og selv begynne å lese så lenge streiken varer, sier Nilsen Broderstad. Det hadde vært lettere å lære hvis man hadde fått opplæringa på klasserommet, men man må gjøre det beste ut av situasjonen som har oppstått. Jeg skjønner lærernes situasjon.

Flexitid hovedårsak til streiken

Lærerstreiken som nå er igang skyldes mest om at KS og Utdanningsforbundet ikke enes om flexitid for lærere. KS mener at lærerne skal være fysisk på skolen 7,5 time pr. dag, men dette er ikke Utdanningsforbundet enig om.

Utdanningsforbundet mener at hvis man pålegger flere arbeidsoppgaver for lærerne, så vil dette gå utover undervisninga for elevene.

Korte nyheter

  • Stuorradiggi jienastii boanddaid dienasáššis

    – Bohtosa birra sáhtán dadjat ahte dál livčče ášši ovdáneamen buoret guvlui, lohká Norgga boanddaidsearvvi jođiheaddji Bjørn Gimming NRK:ii.

    Stuorradiggi mearridii ahte boanddaid jahkásaš bargodiibmolohku galgá leat 1750 diimmu. Ovdal lei diet lohku 1845. Boanddaid gáibádus lei ahte dien logu galget njeaidit 1700 diibmui.

    Earret eará leat boanddat ákkastallan dan láhkai ahte ii leat rehálaš gáibidit ahte boanddat galget bargat eanet go earát, ovdalgo ožžot seamma bálkká.

    Boanddat ja eanadoalloministtar Geir Pollestad ledje maid dáhtton Stuorradikki eanetlogu sihkkarastit ahte boanddat moatti jagi geažes ožžot buoret bálkká, nu ahte boanddat eai galgga dinet unnit go earát.

    Ráđđehusbellodagat ja opposišuvdnabellodagat Norggas leat moadde beaivvi juo digaštallan boanddaid dietnasa. Seammás leat boanddat miehtá Norgga boahtán Osloi miellačájehemiide.

    Bønder
    Foto: Stine Bækkelien / NRK
  • London-musiedja sáme dájdav oasstá

    Les på norsk.

    Nasjåvnålasj musiedja ådåájggásasj dájddaj Storbritannian, Tate Modern London, la sáme ja inuihtta dájdav oasstegoahtám.

    Dav almot Artnews næhttabielenis.

    Dálla ájggu fåndav ásadit mij niellja jage ájgegávdan galggá nuorttaguovlo dájddaoasstemijt ruhtadit.

    – Veneziabiennalen jage 2022 maŋŋela la berustibme lassánam sáme dájddaj, javllá direkterra Nasjåvnålasj musiedja Oslon Karin Hindbo næhttabælláj.

    Tate Modern almot vuostasj sáme dájdav mav li oasstám, la Outi Pieskia dájdda «Guržot ja guovssat/Spell on You!» (2020). Sån la dán tjadá vuostasj dájddár gæssta musiedja l dájdav oasstám.

    Pieski dálla vuosádallá ietjas dájddagijt Tate St. Ivesan Cornwallan. Pieskia dájdda vuoseduvvá Tate St. Ives musiejan moarmesmáno 6. bæjvváj.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli
  • NRK gáldut: Sivertsen Næss nammaduvvo guolástusministtarin

    NRK dieđuid mielde nammaduvvo jáhkkimis Hámmerfeastta ovddeš sátnejođiheaddji, Marianne Sivertsen Næss, ođđa guolástusministtarin. Dasto lea NRK ožžon dihtosii ahte dálá guolástusministtar, romsalaš Cecilie Myrseth, gis nammaduvvo ealáhusministtarin.

    Moadde beaivvi dassá beakkehii ahte stáhtaministtar Jonas Gahr Støre dáhtošii dálá ealáhusministara, Jan Christian Vestre, ges dearvvašvuođaministtarin.

    Ráđđehusas gártet molsašumit go bargiidbellodaga Ingvild Kjerkol gieskat bákkus fertii geassádit stáhtaráđđin.

    Nu son gárttai go guorahallan lea čájehan ahte su masterčálus Nord universitehtas, sulastahttá menddo olu čállosiid maid earát ovdal leat čállán ja almmuhan.