Hopp til innhold

Tromsøsamene fornøyde

I går kveld fikk Tromsøsamene fortelle om hva de mener om arbeidsavtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune. Selv om det bare er 10 måneder siden avtalen trådte i kraft, så ser samene i byen allerede nå virkningen av avtalen.

Folkemøte i Tromsø
Foto: Siv Eli Vuolab / NRK Sápmi

Sauli Guttorm

Leder i Romssa Sámi Searvi, Sauli Guttorm.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

– Den første virkningen av denne avtalen er det samiske huset. Etter tjuetalls års arbeid, så virker det som om at samenes treffsted blir virkelig. Og hvis de vil evaluere etter så kort tid, så betyr det at Sametinget og Tromsø kommune har lyst til å virkeliggjøre det som står i avtalen, og spesielt det å opplyse om samene til befolkningen i Tromsø er viktig, sier leder i Romssa Sámi Searvi, Sauli Guttorm.

Det var Sametinget som hadde invitert samene til folkemøte i går kveld i Tromsø, slik at de kunne fortelle om hva de mener om avtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune som ble gjort for 10 måneder siden. Denne avtalen forplikter Sametinget og Tromsø kommune å forbedre samenes situasjon i Tromsø, slik at de kan fremme deres språk og kultur, og også at det samiske er synlig i byen.

Over 30 møtte opp

Folkemøte i Tromsø

Over 30 personer hadde møtt opp til folkemøtet i Tromsø.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK Sápmi

Til gårsdagens folkemøte var det kommet over 30 personer, og under møtet så var det veldig mye snakk om hvor det samiske huset skal etableres. Kommunen har funnet bygg midt i byen til det samiske huset, og sametinget er klar for å finansiere det.

Nå gjenstår kun planleggingen hva huset skal brukes til og hva det skal inneholde, og også hvem som skal eie huset.

Ordfører Jens Johan Hjort tror at de klarer å etablere det samiske huset i Tromsø innen få år.

– Jeg har tro på at vi i løpet av ett til maksimalt to års periode bør ha dette helt spikret på plass.

Møtes hvert år

I dag skal Sametinget ha møte med Tromsø byråd og med Tromsø kommune. Etter avtalen så skal de ha møte hvert år, for å diskutere hva som bør gjøres i fremtiden. Etter avtalen så skal de ha møte hvert år, for å diskutere hva som bør gjøres i fremtiden.

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen sier at de ser konkrete resultater etter kort tid, som for eksempel at det skiltes på samisk, som for noen år siden lagde mye bråk i byen.

– Vi vet at Tromsø kommune begynt med denne prosessen, og vi må berømme kommunen jobben som de har gjort frem til nå, sier hun.

Håper flere byer følger Tromsø

Og Sametinget håper at flere byer i Norge vil følge Tromsøs eksempel.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi er i dialog med Alta og Oslo for å få i stand lignende samarbeidsavtale, og derfor er vi opptatt av at avtalen med Tromsø skal fungere best mulig, sier Ann-Mari Thomassen.

Sametinget har i flere år hatt lignende avtaler med fylkeskommuner i nord, og enkelte kommuner, mens Tromsø er den første bykommunen som har underskrevet en slik forpliktende samarbeidsavtale med Sametinget.

Derfor er det viktig for Sametinget at avtalen betyr en forskjell for samene som bor i Tromsø.

– Det er viktig for oss at avtalen faktisk fungerer slik den skal, slik at vi har noe å vise til overfor andre bykommuner som vurderer å inngå lignende samarbeidsavtaler med Sametinget, Thomassen.

I tillegg til Alta og Oslo, har også Bodø signalisert at de er positiv til å ha en dialog med Sametinget om en slik avtale.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK