– En møteplass er vital

På onsdag møttes Sametinget og Tromsø kommune. På agendaen var samarbeidsavtalen dem imellom.

En av sakene de tok er det mye omtalte samiske huset, eller en møteplass for Tromsøs samer, som mangler i Nordens Paris.

• Les også: – Viktig for bysamer at Tromsø-avtalen lykkes

Så på lokalene

– Vi ble invitert til å se på en mulig lokalisering for møteplassen, forteller sametingsråd Ann-Mari Thomassen, lokalene er i selve rådhuset.
Hun og rådsmedlem Henrik Olsen i tillegg til representanter fra administrasjonen deltok på møtet fra Sametinget. Mens fra Tromsø kommune var byråd Jonas Stein og rådgiveren til byrådslederen, Peter Reinholdtsen representert, samt språksenteret i Tromsø.

I forbindelse med å etablere en fast møteplass for samer i Tromsø, så har Tromsøs sameforening tatt initiativ til at alle organisasjonene i Tromsø, med forbindelse til det samiske, har et felles møte om hvordan de skal organisere det hele.

– Kommunen ønsket at det første møtet kunne holdes der de tilbyr lokaler nå. Sametinget ser velvillig på en løsning der kommunen bidrar med lokaler, så kan Sametinget bidra på driftssiden, sier Thomassen.

Skilting på samisk

Dagen før så var det folkemøte i Tromsø, der det var mulig å komme med innspill og spørsmål til samarbeidsavtalen. Da lovte ordfører Jens Johan Hjort, til de 30 oppmøtte, at et samisk hus bør kunne være på plass innen to år.

– En samisk møteplass anses som en vital del av samarbeidet, både fra Sametingets og Tromsø kommunes side, kan Thomassen bekrefte.

Tromsø har på mange stått fram som en foregangskommune når det gjelder Sametingets samarbeidsavtaler med bykommuner. Sametinget er inne i forhandlinger om en avtale med Alta og Oslo.

Det var naturlig nok ikke bare en samisk møteplass som ble diskutert.

– Sametinget oppfordret kommunen til å opprette en konkret handlingsplan for samisk språk og kultur, og vi minnet om at Sametinget har kommet med en høringsuttalelse til Tromsøs 2015–2026 planprogram, forklarer Ann-Mari Thomassen.

Skilting på samisk var også på programmet. Blant annet trengs det skilt på samisk til stedene Skarmunken, på samisk Skárramohki, og Njosken, på samisk Njoaski. I tillegg til innfartskilt til byen med Romsa.

Permisjon med lønn til de som ønsker å lese samisk

Samisk språkkompetanse ble tatt opp. Der de snakket om at de som tar utdanningen innen samisk språk i kommunesektoren blant annet vil få mer i lønn for denne ekstra kompetansen.

I tillegg vil kommunen og Sametinget få på plass permisjon med lønn for dem som ønsker å lese samisk.

– Utdanning i samisk språkkompetanse vil ikke gi kommunen noen ekstra kostnader, siden denne utdanningen vil dekkes av Fylkesmannens refusjonsordning, betrygger sametingsrådsmedlemmet.

Heve kompetansenivået om det samiske

På folkemøtet dagen før var det stort engasjement for at kommunen skal sikre at elever får kompetanse når det gjelder samiske spørsmål, så dette ble også diskutert på politisk nivå.

– Alle elever som går ut av tiende klasse bør ha god kompetanse i samiske spørsmål, språk og kultur.

Sametinget startet i fjor en kampanje for å få flere til å snakke samisk med navn «Sámás muinna».

– Den kampanjen ønsket kommunen å være en del, og det er bra at de setter pris på det samiske språket.