Hopp til innhold

Søppellagrene inspiseres

I september kontrollerer Miljødirektoratet og fylkesmannen avfallsdeponier i hele Norge, fordi de vil sjekke forurensningsnivået.

Søppelkategorisering

Avfallsdeponier over hele landet skal inspiseres. (Illustrasjonsbilde.)

Foto: Bo Eide

Kontrollørene fra fylkesmennene vil i år spesielt undersøkte hvordan deponiene håndterer sigevann og deponigass.

– Sigevann er den væsken som renner ut fra deponiene, så vi kommer til å kontrollere at dette vannet er godt nok renset, forteller overingeniør hos fylkesmannen i Finnmark, Johannes Abildsnes til NRK.

Sjekker at alt er i henhold

Det er avfallsdeponiene i Tana, Alta, Porsanger og Kvalsund fylkesmannen i Finnmark skal kontrollere.

– Vi vil sjekke hvilke rutiner de har, og hvordan de samler opp vannet, og se at der er i henhold til regelverket.

Kan gi luktplager

Potensialet for forurensning er stort fra deponiene med søppel, siden det er store mengder avfall som lagres i disse. Oppsamlingen av gass er viktig, ikke bare for å redusere utslippene av klimagasser, men også for at de ikke skal gi luktplager.

– Denne uka har vi første tilsyn, bekrefter Abildsnes.

I Finnmark ble en slik kontroll sist gjennomført i 2005, ifølge fylkesmannen.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby