Hopp til innhold

Det varme markedet innerst i fjorden

Vakker duodji. Lun høsthimmel. Blide fjes. Faste håndtrykk. Varme klemmer. Vuonnamárkanat 2014.

Vuonnamárkanat 2014 ble arrangert lørdag 30. august. Alle NRK snakket med var enige i en ting - atmosfæren er fantastisk.

Vuonnamárkanat – fjordmarkedet i Varanger, fremstår som en fargerik og livlig gjenoppstått tradisjon.

I lille Nesseby bor det knapt 900 mennesker. På lørdag var antallet mer enn tredoblet.

Vuonnamárkanat – markedet for det autentiske, trakk folk fra nær og fjern.

– Det er en fantastisk atmosfære her, er svaret som går igjen når NRK spør om hvorfor folk har kommet hit.

Både selgere og kjøpere sier det samme.

En varm høstdag i Finnmark

Og det stemmer bra. Denne høstdagen er det en behagelig temperatur, rundt 14 grader, som nesten regnes som varmt i Finnmark på denne tiden. Sola bryter gjennom skylaget iblant, og regnet holder seg unna.

Ingvild Marie Bjørnå Pettersen

Prosjektleder for markedet Ingvild Marie Bjørnå Pettersen forteller at første året var det 20 selgere. Nå har det økt til 70.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK


Lune smil, muntre samtaler, fornøyde kjøpere og tilfredse selgere understreker stemningen, som nærmest karakteriserer Vuonnamárkanat.

Tillater ikke plastprodukter

Vuonnamárkanat betyr fjordmarkedene på norsk. For ti år siden startet markedet opp, for å gjenskape en urgammel tradisjon da folk samlet seg innerst i Varangerfjorden, for å bytte varer – både mat, verktøy, klær og ting man trengte til husholdet.

Den nedarvede tradisjonen skal bevares.

Markedet tillater kun selgere som har håndlagede produkter, og hovedfokuset er det samiske håndverket – duodji. Ingenting skal være masseprodusert.

Og pengene sitter løst. Folk har ikke kommet for å kike, de har kommet for å kjøpe. Alt fra sjal til kofta, lue for vinteren, smykker til sin kjære, turkopper av trebakker, til saueskinn man kan ha foran peisen skifter eier.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

NRK Sápmi snakket med noen av de besøkende på Vuonnamárkanat.

Disse syntes markedet er noe særegent.

Selgere fra nær og fjern

Selgerne kommer fra både Norge, Finland, Sverige og Russland. Mange har kreative produkter på lager, som Pirjo Karvonen fra Saariselkä i Nord-Finland. Hun har en «klemmedrakt», drakten, som hun har designet selv er til salgs, men klemmene deler hun ut gratis.

– Alle som vil ha får en klem, sier hun med et bredt smil.
Innimellom shopperundene så er det mulig å få kjøpt seg kortreist mat. Kongekrabbe fra fjorden. Villsau fra lokale bønder. Kebab med reinsdyrkjøtt. Med andre ord; nok å velge i for den sultne.

Koftekonkurranse

32 gutter, 50 jenter, 97 kvinner og 40 menn iført kofte hadde meldt seg i denne boden.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Koftepremiering

Det hele rundes av med en trekning. For alle som kom på markedet ikledd kofte, hadde mulighet til å vinne en pengepremie.

Av de 3300 besøkende var det 32 gutter, 50 jenter, 97 kvinner og 40 menn som hadde staset seg med den samiske kofta.

Vuonnamárkanat 2014

Det ble trukket pengepremier til de som hadde pyntet seg med kofte for anledningen.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK