Hopp til innhold

Medieviter fikk føringer i ytringsfrihet

Journalist og journalistlærer Magne Ove Varsi ble av departementet invitert til å holde innlegg om informasjon – men departementet skal ha bedt han endre innlegget.

Magne Ove Varsi

Samisk høgskole bekrefter at Kommunal- og moderniseringsdepartementet muntlig har bedt journalist og journalistlærer Magne Ove Varsi (bildet) om å endre et innlegg, som han skulle holde. Varsi mener det er uholdbart at departementet prøver å sensurere det han som fagperson har tenkt å legge fram.

Foto: Maria F. Warsinska-Varsi

I oktober åpner statsminister Erna Solberg tiårsjubileet til Samiske Veivisere. I den forbindelse var medieviter Magne Ove Varsi invitert til å holde et innlegg om samer i informasjonsperspektiv.

Han har valgt å trekke seg.

«Informasjon om samiske forhold – fri og uavhengig eller statlig styrt?»

I juni ble han av Kommunal- og moderniseringsdepartementet bedt om å sende inn tittelen på innlegget sitt. Først i forrige uke fikk han svar. De ba han endre den.

– Endre tittelen kunne jeg sikkert i og for seg gjort. Men når de i tillegg ber om å få godkjenne manuset til innlegget fra en journalist og journalistlærer, så er det noe rart ved det hele, sier Magne Ove Varsi.

Tittelen han ble bedt om å endre var: «Informasjon om samiske forhold – fri og uavhengig eller statlig styrt?».

– Ved at de ba meg om å endre det så ser man jo nesten svaret på tittelen min, og det er jo nesten litt komisk. Ytringsfriheten er noe av det jeg setter høyest, og jeg kan dermed ikke akseptere at myndighetene ønsker en forhåndssensurering av det jeg skal si.

Nekter for sensur

Kommunal- og moderniseringsdepartementet nekter for å ha prøvd å sensurere tittelen til Varsi.

Bjørn Olav Megård, ekspedisjonssjef i same- og minoritetspolitisk avdeling, skriver følgende i en e-post til NRK:

Statsminister Erna Solberg

Statsminister Erna Solberg skal åpne tiårsjubileet til Samiske Veivisere.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix


«Det har ikke vært aktuelt at departementet skulle forhåndsgodkjenne eller sensurere innleggene eller endre tittel. Vi har imidlertid bedt om å få tilsendt utkast til de ulike foredragene i forkant. Det er ikke uvanlig.

Magne Ove Varsi har lagt ned en stor og viktig innsats for veiviser-ordningen. Det er derfor leit at han har trukket seg som foredragsholder. Seminaret er en fin markering av veiviserne og det flotte de og Samisk høyskole har fått til gjennom 10 års arbeid.»

Kunne stille statsministeren i forlegenhet

Magne Ove Varsi forteller at han via telefon fra Samisk høgskole, fikk beskjed om at Kommunal- og moderniseringsdepartementet mente innlegget kunne stille statsministeren i forlegenhet.

Det var upassende i og med at jubileet skulle ha en glad og positiv stemning. Departementet har ikke svart på spørsmålet fra NRK Sápmi om dette stemmer.

Varsi var med i referansegruppa som under oppstarten av Samiske Veivisere prosjektet, la til grunn innholdet og strategien til veiviserne.

– Derfor er jeg opptatt av at prosjektet skal kunne se tilbake på og feire sine informasjonsmessige seire, samtidig som jeg anser det som konstruktivt for prosjektet å åpne opp for faglige analyser, sier Varsi.

Den 1. september i år ble Magne Ove Varsi ansatt i NRK Sápmi som journalist, med internasjonale spørsmål og urfolkssaker som dekningsområde.

Samisk høgskole bekrefter

Dekan ved Samisk høgskole, Johan Strömgren, bekrefter overfor NRK at høgskolen har hatt jevnlig kontakt med departementet.

Han bekrefter også at departementet mente at spesielt siste delen av tittelen til Varsis innlegg måtte endres. Dekanen bekrefter i tillegg at de ba om å få et førsteutkast av innlegget, for endelig godkjenning.

Samtidig synes han det er leit at medieviteren har besluttet å trekke seg.

– Men dersom han ombestemmer seg, er han fortsatt hjertelig velkommen til å holde innlegg, sier Strömgren til NRK.

Samiske veivisere fyller ti år

Ideen bak ordningen «Samiske Veivisere» er at samisk ungdom skal formidle kunnskap om sin hverdag i direkte kommunikasjon med andre ungdommer.

Veiviserne besøker skoler, organisasjoner og foreninger over hele landet for å informere om samisk kultur og samfunnsforhold i løpet av en periode på ett år.

Den 10. oktober 2014 skal statsminister Erna Solberg åpne 10-årsjubileet til Samiske veivisere i Oslo.

Korte nyheter

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK