Hopp til innhold

Vil ha permanente unntaksregler

Båter over 15 meter kan i utgangspunktet ikke fiske innenfor fjordlinjen. Men nå skal det vurderes permanente regler som gir dispensasjonsadgang.

Tråler

Per i dag finnes det ingen begrensning på hvor store båter som kan få dispensasjon til å fiske innenfor fjordlinja.

Foto: Kystvakten

Amund Drønen Ringdal

Statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet svarer på kritikken fra Øst-Finnmark regionråd.

Foto: Regjeringen

Dette opplyser Nærings- og fiskeridepartementet til NRK Sápmi. Svaret kommer som følge av kritikken fra Øst-Finnmark regionråd.

– Regjeringens fiskeripolitikk bekymrer , fortalte lederen i regionrådet, Frank Ingilæ, i går. I dag skal de ha et møte med departementet om saka.

Regionrådet mener at departementet er for slepphendt med å gi dispensasjoner fra forbudet mot båter over 15 meter å fiske innenfor fjordlinja .

Da fiskeriminister Elisabeth Aspaker er på reise, har hun ikke hatt anledning til å kommentere saka. Men hennes statssekretær, Amund Drønen Ringdal, viser til anbefalinger som de har fått fra Fjordfiskenemnda i mai i år.

Fjordfiskenemnda anbefalte at unntakene fra fjordlinja ble videreført for i år, men begrenset til fartøy som er under 90 fot (27,43 meter).

Statssekretæren forteller at departementet har videreført tidligere unntak, men uten den begrensning som Fjordfiskenemnda hadde anbefalt.

– Den anbefalte begrensninga er en endring som krever høring. En slik høring er nå under forberedelse. Nemnda arbeider videre med saken, med sikte på å komme med et råd om permanente regler, svarer statssekretær Amund Drønen Ringdal.

Tidkrevende arbeid

Geir Tommy Pedersen

Fjordfiskenemnda skal plassering av de fjordlinjer som angir hvor det er forbudt å fiske for fartøy over 15 meter, samt hvilke unntak som er hensiktsmessige, forteller leder Geir Tommy Pedersen.

Foto: Norske Samers Riksforbund (NSR)

Leder i Fjordfiskenemnda, Geir Tommy Pedersen, bekrefter at de er i gang med dette arbeidet.

– Dette er et tidkrevende arbeid, og vi kan derfor ikke love noen ferdigstillelsesdato, svarer Pedersen.

Fjordfiskenemnda vil gå systematisk til verks fra fjord til fjord i sitt mandatområde.

– Vi starter med Varangerfjorden og Tanafjorden i Øst-Finnmark. Foruten innsamling av skriftlig materiale, vil vi også arrangere åpne folkemøter om saka, forteller Geir Tommy Pedersen.

Leveringsforpliktelser

Men det er ikke bare dispensasjonspraksisen som bekymrer Øst-Finnmark regionråd. Det gjør også manglende levering av fisk til fiskebruk i Finnmark.

Dersom leveringsforpliktelsene ikke blir overholdt, mener regionrådet at den tildelte kvoten skal tilbakeføres til det lokalsamfunnet det var ment til.

Statssekretæren viser i den forbindelse til Sjømatindustriutvalget som skal gi sin innstilling innen utgangen av 2014.

– Vi mener at det kan være hensiktsmessig å se nærmere på ordningen med leveringsvilkår i forbindelse med oppfølgingen av Sjømatindustriutvalget, sier statssekretær Amund Drønen Ringdal i Nærings- og fiskeridepartementet.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK