Hopp til innhold

Delte meninger om ulovlig vei

Kommunestyret i Porsanger har forskjellige meninger om den ulovlig bygde Brennelv-veien i Lakselv, som ordfører Knut Roger Hanssen har laget, skal få stå slik som den er eller om den bør jevnes ut.

Brennelv-veien
Foto: Piera Balto

Fremskrittspartiets representant, Thorvald Aspenes, mener at det hadde vært galskap å tilbakeføre veien til slik som den var.

Thorvald Aspenes

Thorvald Aspenes i Fremskrittspartiet, sier at det hadde vært galskap å tilbakeføre veien til slik som den var tidligere.

Foto: Johannes E. Kalvemo / NRK

– Jeg er vel en av de få som ikke har sett veien, men nå skjønner jo jeg at ordføreren i Porsanger kommune har gode hensikter med det han gjør. Og jeg mener det ville vært galskap å tilbakeføre veien til det den var. Den bør absolutt stå som den er, sier Aspenes.

Partikollega ikke enig

Partikollega i Frp, Hans Jørgen Andersen, er i midlertidig ikke enig med Aspenes. Han mener at man ikke kan ta seg til rette og bygge en vei, få en bot for det og tro at alt er i orden.

Hans Jørgen Andersen (FrP)

Hans Jørgen Andersen er ikke enig i partikollegaens uttalelse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Man kan ikke bare sette i gang og bygge ulovlige veier, og så få en bot og at da er alt ok. Da blir det jo sånn at de som har pengeboken i orden, der er det greit og der får veiene være i fred. Alt må jo være ordnet og klarert, og her forstår jeg det at grunneier er uenig, som er FeFo, og de har ikke gitt noen tillatelse til det prosjektet som visse personer har startet, sier Andersen.

Andersen vet ikke hva man skal gjøre, om man skal jevne veien ut eller la naturen få vokse på veien.

– Jeg vet ikke hvordan det blir, om man skal jevne ut veien og få naturen tilbake. Men det er på sin plass at det ikke kan være sånn at man skal kunne ture frem som man selv vil, mener Andersen.

Opp til grunneier å forfølge saken

Høyres representant, Simon Borch, sier at det er grunneier som bestemmer om de vil følge opp saken.

– Den juridiske vurderingen om veien skal til naturen eller ikke, det får være opp til grunneieren å vurdere om de vil ta saken videre, sier Borch.

Ida K. Balto i Arbeiderpartiet, sier at hvis veien ikke forurenser elva, så kan den få stå slik som den er.

– Hvis veien ikke forurenser elva eller noe annet, så kan den stå som den er i dag. Men jeg mener at det ikke er rett å bare bygge en vei ulovlig, mener hun.

– Skaden er allerede gjort

Irene Persen representerer også Arbeiderpartiet, og hun tror ikke noen tjener på å grave veien på nytt.

– Skaden er jo allerede skjedd, og jeg er veldig usikker på om man er tjent på å gå inn og begynne reparere veien tilbake til naturen med store maskiner. Jeg er usikker på om noen er tjent med det. Jeg syns i utgangspunktet at den stien som skulle utbedres, den definisjonen har blitt altfor stor. Og det var en feildefinisjon av hva en sti er. Gjort er gjort, man må ta det til etterretning og vi skal være veldig varsomme heretter når vi skal utbedre stier i naturen, sier hun.

Persen sier at regelverket finnes, og at regelverket skal følges.

– Vi har jo regelverk for at det skal følges, og en offentlig person bør jo i hvert fall være varsom i slike situasjoner. Den personen bør ha papirene på plass før man setter i gang med byggingen. Har man penger i banken, så vet man jo mange tar seg til rette, men det betyr jo ikke at en skal gjøre som en vil. Da bør man få en bot i forhold til inntekt og hva dem har i banken, så det svir skikkelig. For det er slike inngrep i naturen som ikke er bra, og særlig her i arktiske strøk hvor naturen er spesielt sårbar, sier Persen til slutt.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.