Hopp til innhold

Vil ha straff hvis hun «kløner» med tidsfrister

Karasjok-ordfører vil ha lovendring: – Hvis kommunen ikke svarer en innbygger innen tidsfristen, så skal kommunen kunne straffes.

Anne Toril Eriksen Balto og Svein Holmestrand (innfelt)

Det gikk lang tid før Svein Holmestrand (innfelt) fikk svar på sine henvendelser til Karasjok kommune. Nå skal ordføreren personlig ha sendt svar til Holmestrand.

Foto: Jan Kenneth Bråten/Dragan Čubrilo / NRK

Det er ikke vanlig at politikere eller byråkrater savner muligheten for å kunne straffes, hvis de ikke gjør jobben.

Men karasjokordføreren er av en annen tone.

– Det er på sin plass å bøtelegge offentlige etater, slik som kommuner, som ikke overholder svarfrist. Vi må kunne straffes hvis vi ikke svarer, sier derimot karasjokordfører Anne Toril Eriksen Balto.

Utspillet kommer i etterkant av karasjokinnbygger Svein Holmestrands sak.

Holmestrand ble syk i år 2000, og fikk som følge av sin sykdom en såkalt «brukerstyrt personlig assistent» – forkortet (BPA).

Men i 2004 fratok kommunen denne ordningen, slik at han fikk hjelp kun 10 timer i uka – noe Holmestrand mente var for lite.

Da startet Holmestrand å purre på svar fra Karasjok kommune, uten resultat i lang tid.

– Brøt loven

Bent Høie

Helseminister Bent Høie (H) har konkludert med at Karasjok kommune brøt loven, da kommunen ikke overholdt svarfristen overfor en av sine innbyggere.

Foto: Ole-André Lagmandokk / NRK

Helseminister Bent Høie har konkludert med at Karasjok kommune brøt loven, siden kommunen aldri overholdt Forvaltningslovens tidsfrister overfor Svein Holmestrand.

Men i dag finnes ingen sanksjonsmuligheter overfor kommuner som neglisjerer svarfrister.

– Slikt burde vi kunne straffes for, gjerne i form av en bot, sier karasjokordfører Anne Toril Eriksen Balto.

– Jeg ønsker en lovendring som muliggjør dette, hjertelig velkommen.

Hun mener kommunene skjerper seg overfor sine egne innbyggere, hvis kommuneansatte vet at det er mulig å straffes for unnlatenhet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Svein Holmestrand

Svein Holmestrand fra Karasjok har kjempet en lang kamp mot kommunen som har unnlatt å svare ham.

Foto: Ewa-Mari Hedman / NRK

– Holmestrand har fått svar fra meg

– Men hvis en kommune har en anstrengt økonomi, hvordan kan en bot gjøre ting bedre for innbyggerene? Det vil jo slanke kommunekassa ytterligere.

– Hver eneste offentlige etat er forpliktet til å følge loven. Det er det som er aller viktigst, svarer ordfører Eriksen Balto.

Hva gjelder henvendelsene og purringen til hjelpetrengende Svein Holmestrand, sier ordføreren at hun nå har svart han personlig.

– Dessverre fikk jeg ikke det brevet fra Holmestrand. Men nå i ettertid da jeg fikk det i hende, så har jeg svart han, hevder ordføreren.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK