Hopp til innhold

Siktet for ulovlig jakt – kan bli «Årets jeger»

Han er siktet, men ikke dømt, understreker arrangøren.

rifle og sekk

Norges Jeger og Fiskerforbund mener det er uheldig at en som er siktet for ulovlig jakt kan bli kåret til «ÅRETS JEGER », som arrangeres av Jakt&Friluft-butikken.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

En ung mann fra Nord-Norge, som er siktet for ulovlig jakt, er med på «Årets jeger»-konkurranse.

Mannen ønsker å være anonym og vil ikke kommentere saken. Advokaten hans ønsker heller ikke å si noe om saken.

Jakt&Friluft-butikken som arrangerer konkurransen fikk inn 500 nominerte kandidater. Av de nominerte ble mannen plukket ut til å representere et av Norges 19 fylker.

– Når vi får inn nominerte, så regnet jeg med at folk er såpass ærlige at de leser kriteriene våre. Et av kriteriene er at deltakeren må jakte lovlig og med lovlig våpen, sier butikksjef i Jakt&Friluft, Olav Svaland, som holder til i Arendal.

– Hvordan ser du på ærligheten til den siktede mannen?

– Det er viktig for oss å understreke at kandidaten ikke er tiltalt eller dømt. Han er mistenkt for å ha gjort noe ulovlig på jakt. Vi så på han som en særdeles god kandidat da han har blitt norgesmester i skyting flere år på rad og er en habil jaktskytter, sier butikksjef Olav Svaland i Jakt & Friluft, som flere ganger har vært i kontakt med den siktede.

Årets jeger logo

Faksimile av konkurranse-logoen til Jakt&Friluft.

Tas ikke av konkurransen

Svaland forteller at de ikke vil trekke den unge mannen ut av konkurransen på grunn av siktelsen.

Olav Svaland

Olav Svaland

Foto: Privat

– Han er siktet, men ikke dømt, gjentar han.

Svaland, som også er ansvalig for nettstedet til butikken, visste derimot ingenting om siktelsen før NRK Sápmi tok kontakt med ham.

– Jeg får opplyst av dere at han er siktet, men vi mener at vi har handlet i god tro. Vi så på han som en god kandidat, og vil understreke at han er siktet og ikke dømt, sier Olav Svaland.

I ettertid legger Svaland til at de har vurdert nominasjonen på nytt, uten at det har forandret deres standpunkt i saken.

– Hadde han vært dømt, hadde han aldri vært nominert. Mannen er ikke dømt, men mistenkt, sier Svaland.

NJFF mener dette er uheldig

Norges Jeger- og Fiskerforbund(NJFF) mener det er upassende, dersom en som er siktet for ulovlig jakt blir kåret til årets jeger.

Håvard Andersen, NJFF

Håvard Andersen

Foto: Norges Jeger- og Fiskerforbund / NJFF

– Det er en uheldig situasjon og det er jo alltid uheldig å bli siktet for ulovlig jakt. Jeg vil anta at formålet med en sånn tittel er å skape et forbilde som jeger, og koblingen til ulovlig jakt er ikke veldig heldig, sier informasjonskonsulent Håvard Andersen i NJFF.

Andersen er enig i at mannen ikke skal ekskluderes fra konkurransen.

– De (arrangøren journ.anm.) har jo et poeng at vi lever i et system hvor du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, sånn at dette må jo avklares i de institusjonene som avgjør den type spørsmål, sier han.


Håvard Andersen har også forståelse for at mannen ikke er fanget opp av arrangøren.

– Dette er nok et ressursspørsmål. Når de får et par hundre nominerte, så blir det nesten urealistisk å ta en grundig bakgrunnssjekk på alle, sier han.

– Mannen blir ikke kåret til «Årets jeger»

Ifølge arrangøren Olav Svaland er det umulig at den siktede mannen vinner konkurransen.

– Det er svært lite sannsynlig at han får nok stemmer til én av de tre premieplassene, fordi det er så kort tid som gjenstår i konkurransen. Kommer han på fjerdeplass eller lavere, får han ingen premie, sier Svaland.

– Dersom han lå an til å få premie, ville dere ha tatt han ut av konkurransen da?

– Det er et hypotetisk spørsmål og en problemstilling vi ikke forholder oss til per i dag.

– Hadde han vunnet og blitt dømt, hadde han selvfølgelig ikke fått premie.
Da ville han ikke hatt tillatelse til å bære våpen, og vi kan ikke overrekke våpen til en som ikke har tillatelse til å bære det, avslutter Svaland.

Folkets og fagjuryens stemmer utgjør 50 prosent hver, men juryen har den avgjørende stemmen.

«Årets jeger»-konkurransen startet 5.september og avsluttes onsdag 1.oktober klokken 1200.

Vinnerne vil bli lansert på facebooksiden og nettsiden til Jakt & Friluft.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK