Árran 20 år: – Et tungt arbeid, men det ble bra

– Det kom foreldre fra den private samiske barnehagen som ville at kommunen skulle hjelpe dem også. I dag ser jeg, at de barna som var i barnehagen da, er voksne. Det er det største arbeidet som ble gjort. Jeg har mange ganger tenkt på at dette, og det var godt det arbeidet som ble gjort helt i begynnelsen.

En tydelig rørt Nils O. Nilsen (76) minnes den første tiden for planleggingen av det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord der barnehagen og arbeidet med det samiske språket ved senteret fikk en sentral plass.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nilsen var da ansatt som prosjektleder i Tysfjord kommune for etablering av et samisk senter. Og som prosjektleder fikk han, gjennom en slik forespørsel, kjenne på lengselen etter noe å støtte seg til.

Språket viktigst

Mandag markerte senteret sin 20-årige historie. Et senter som skulle ivareta og utvikle det lulesamiske språket og den lulesamiske kulturen. For Nils O. Nilsen er barnehagen, og satsing på det lulesamiske språket det største ved senteret.

Det er 20 år siden Kong Harald åpnet det som i dag er et livskraftig senter med 18 barnehageplasser, og som til sammen huser over 40 arbeidstakere.Det rører den første prosjektlederen.

– På mange måter var det til å begynne med et tungt og vanskelig arbeid. Men når jeg nå ser meg tilbake på de 20 årene som er gått, må jeg bare smile, og med glede konstatere at dette ble bra.

En unevnelig tanke

Datidens plankomité, som ble utnevnt av kommunestyret i Tysfjord, ble ledet av Edvard Olav Stenbakk. Stenbakk ble senere ordfører i den perioden kommunestyret i Tysfjord fattet vedtaket om at det skulle bygges et slikt senter.

– Det er veldig stor forskjell på det vi jobbet med da, og det som ble til slutt. I første rekke tenker jeg på kompetanseheving og arbeidsplasser. Det å greie å få ulike samiske institusjoner lagt til Tysfjord var jo utenkelig da vi begynte å jobbe med dette. Det å legge samiske institusjoner utenfor Finnmark, Tromsø og Oslo var nesten en unevnelig tanke. Det er jo fantastisk det som har skjedd.

Ikke alt lyktes

Stenbakk ser på Árran som en suksesshistorie, men nevner duodje (samisk husflid) som én av de ting man ikke lyktes med.

– Det som virkelig skulle bli arbeidsplasser her var duodje. Duodje skulle skape masse helårs arbeidsplasser her. Og det var nok kanskje urealistisk i forhold til hva duodje egentlig er. Det er vel ingen steder man greier å skape noe særlig helårs arbeidsplasser av duodje. Det er en tilleggsnæring, og det hadde vi vel ikke nok kunnskaper om da.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Knivsegg

Edvard Olav Stenbakk ser framover, og ser på Árran og det arbeidet som gjøres som en balanse på en knivsegg.

– Marginene er veldig små, særlig innenfor kompetanse,. Vi ser de kampene som går mellom universitetene. Man er veldig avhengig av man har et godt samarbeid med et større kompetansemiljø. Får man det til på en positiv måte, har man noe som er helt spesifikt og unikt. Nemlig at man har det lulesamiske språket. Det har man bare her.