Hopp til innhold

Protesterer mot russisk laksekrav

Russernes krav om å redusere laksefisket i Varangerfjorden, skaper opprør. Også Sametinget reagerer.

Liss-Ellen Ramstad

– Når Russland krever innskrenkinger i sjølaksefisket på norsk side og samtidig rapporterer om gode forhold i sine egne elver, fremstår dette som et forsøk på å forskyve ressursutnyttelsen fra sjølaksefiskerne i Norge til fordel for turistnæringen i Russland, mener Liss-Ellen Ramstad, rådgiver i rettighetsseksjonen ved Sametinget.

Foto: FOTO: Privat

– Norske myndigheter må være varsomme med å vise ettergivenhet i denne saka, mener Liss-Ellen Ramstad, rådgiver i rettighetsseksjonen ved Sametinget.

Hun mener at Klima- og Miljøverndepartementet har begynt i feil ende når de har bedt om en utredning om hvordan fangst på laks som skal vandre videre til Russland kan reduseres.

– Saken må utredes med utgangspunkt i spørsmålet om det i det hele tatt er grunnlag for å redusere fangsten.

Også Finnmark sjølaksefiskeforening har tidligere protestert kraftig på kravet fra Russland om å redusere sjølaksefisket på norsk side.

Astrid Daniloff, leder for Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag

Kravet fra russiske myndigheter er et strupetak på sjølaksefisket, mener lederen i Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag, Astrid Daniloff.

Foto: Berit Nystad / NRK

Russiske myndigheter hevder at norske laksefiskere rett og slett tar for mye russisk laks. Derfor har departementet bedt Miljødirektoratet om å se på hvordan fangsten av russisk laks i Varangerfjorden kan begrenses.

Russland begrunner kravet med funn fra Kolarctic-prosjektet, der det er påvist hvor stor andel laks som fangstes i Norge som har opprinnelse i elvene i Russland.

Men Sametinget tar ikke påstandene fra Russland for god fisk. Derfor hadde de et eget møte med Utenriksdepartementet om saka for en uke siden. På møtet deltok også representanter fra Klima- og miljøverndepartementet.

Bryter konsultasjonsavtalen

Utredningen fra Miljødirektoratet er satt i gang uten at spørsmålet er tatt opp med Sametinget på forhånd. Dette mener Sametinget er et brudd med konsultasjonsplikten myndigheter har i saker som angår den samiske befolkningen.

– Denne plikten gjelder på alle stadier av en sak, også i forbindelse med utredninger, forklarer Ramstad.

Hun er delvis fornøyd med løftene som de fikk fra møtet i Oslo. Fra nå av skal Sametinget og rettighetshavere bli konsultert i den videre saksprosessen.

Nasjonal interesse

Sametinget ønsker også å sikre sjølaksefisket som en nasjonal interesse.

Også dette budskapet ble tatt på alvor av Utenriksdepartementet, noe som Sametinget er fornøyd med, forteller Ramstad.

– I spørsmålet om hvordan Norge skal forholde seg til kravet fra russiske myndigheter, må det legges betydelig vekt på at Russland ikke har påvist noen svake laksestammer i russiske elver som Norge beskatter. Et fravær av slike funn tilsier at Norge ikke trenger å legge vesentlig vekt på innspillene. Utspillet fremstår dermed mer som et forsøk på å få en større del av fisket inn i områder under russisk jurisdiksjon enn et forsøk på å styrke bestanden av laks, mener Sametinget.

– Ikke noe nytt

– Fiskerne i grenseregionene har alltid utnyttet naturressursene der de bor. At sjølaksefiskere fisker på laks som skal vandre videre er derfor ikke nytt for oss, sier Ramstad.

I denne sammenheng mener hun at det også må legges vekt på urfolkshensyn.

Miljødirektoratet vil holde et møte i Kirkenes før en utredning sendes ut på høring. Alle parter er invitert til dette møtet som avholdes torsdag 2. oktober.
Sametinget blir representert ved rådgiver Liss-Ellen Ramstad og seniorrådgiver Per Oskar Andersen fra næringsseksjonen.

– Norge er ikke bedre

Også lederen i Sør-Varaner Sjølaksefiskarlag, Astrid Daniloff, deltar på møtet i Kirkenes. Hun håper på et samstemt opprør fra fiskere mot kravet fra Russland.

– Men heller ikke norske myndigheter synes å være noe særlig bedre. De griper begjærlig anledningen til å redusere laksefisket i sjøen til fordel for elvefiske og de få som ønsker å tjene seg søkkrik på fiskekortsalg. Snart er det ingenting igjen av norsk sjølaksefiske, mener Daniloff.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK