Hopp til innhold

Farens dagbok skjult i nesten 70 år

Gunnvei mistet kontakten med sin far Johan da hun var 5 år gammel. Nå har dagboken faren skrev under andre verdenskrig kommet ut av skjul, og endelig får Gunnvei innblikk i farens liv.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev dagbok i 1944. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino, om hverdagen som fiske, fangst og hvem som befant seg i bygda. Datteren hans Jenny Gunnvei Henriksen fikk dagboken av den nye huseieren Jan Cato Hætta.

Søndag 16 juli God vær, varmt. I dag kom 10 tyske lastebiler hit. Jeg har badet 2 ganger i dag.

Johan Pentha
Dagboken til Johan P. Pentha

I dagboken til Johan P. Pentha har han brukt sitt eget stempel.

Foto: Liv Inger Somby

Jan Cato Daniel Hætta kjøpte seg et gammelt ubebodd hus i Kautokeino. Godt i gang med oppussingen inne i huset oppdaget han noe som sannsynligvis har vært skjult der siden huset ble bygget i 1947.


– Jeg syntes jeg så noe opp under taket, så jeg brøt løs en takplanke. En bok.


Tydeligvis gjemt så ingen skulle kunne finne den.


– Jeg måtte få tak i et kosteskaft for å få tak i den og da jeg åpnet boka, så jeg at det var en dagbok, forteller Jan Cato.

16 år da han skrev under krigen

Det var ikke en hvilken som helst dagbok, men en dagbok skrevet i 1944 – mens tyske soldater okkuperte Finnmark.

Johan Persen Pentha var bare 16 år da han skrev i dagboken. Han skrev fra våren til høsten om livet i Kautokeino.
Med pennen førte han ting som opptok han i hverdagen, som fiske, fangst, og om hvilke personer som befant seg i bygda.

Onsdag 17 mai. Grunnlovsdag. I dag satte jeg garn. Torsdag 18 mai. Kristi Himmelfartsdag. I dag har jeg fanget 7 gjedder og 1 abbor omså det er helg. Per og far er ikke enda kommen.

Johan Persen Pentha


Og om krigens brutalitet og da tyskerne kom til den lille samebygda på Finnmarksvidda.

En tysker som har rømt, og senere blir skutt er en av tingene han har skrevet ned. Samt da han observerte ti tyske lastebiler komme kjørendes inn i Kautokeino. Og som ungdom flest har han tatt med trivielle ting, som da han har badet, eller hvem han var sammen med den dagen.

En annen av historiene i boken er da han stjeler et gevær fra et nedbrent hus. 16-åringen skriver også om da han og noen venner stjal dynamitt fra tyskerne, som han og vennene sprengte på elveisen.

Når været er verdt å nevne, så kommer han med denne presise beskrivelsen:

Fredag 19 mai. Helvedes kaldt, snø.

Johan Persen Pentha

Jan Cato sporet opp datteren

I 1947 bygde Johan altså huset der han gjemte boken. Noen år senere skulle det komme en datter.

Lille Jenny Gunnvei Henriksen er bare fem år gammel da foreldrene hennes går fra hverandre. Hun, lillebror og moren flytter ut til kysten.

Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

Jenny Gunnvei Henriksen


Etter det har far og datter nesten ingen kontakt med hverandre.

Jan Cato sporet opp Johans datter etter at han fant dagboken, for han ville at hun skulle ha den. Gleden er stor da han viser Gunnvei hva han har funnet.

Han overrekker Gunnvei dagboken med NRK til stede.

– Tenk at noe sånt skulle dukke opp, hadde jeg aldri trodd, sier hun med ærbødig stemme.

Nettopp det er utrolig, for blant samer var det på langt nær vanlig å skrive dagbøker.

(Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.)

Eneste dagboken hun har hørt om

Edel Hætta Eriksen fyller 93 år om 16 dager. Hun jobbet som lærer i Kautokeino i nesten 30 år, og har vært leder i Kautokeino Historielag.

– Jeg synes det er veldig spesielt at man har funnet en dagbok skrevet av en Kautokeino-væring i 1944. For det var helt uvanlig å skrive dagbøker, så jeg ble veldig overrasket da jeg hørte at det var funnet en dagbok, sier Edel Hætta Eriksen.

Og Johan var en av Edels nærmeste naboer.

– Stuorra Piera Johan kalte de han. Jeg husker han, men han var jo yngre enn meg, likevel pleide vi jo å leke litt sammen siden vi var granner.

Når 92-åringen spekulerer over hvorfor Johan gjemte boken, så lurer hun på om det ikke var fordi han ikke turte ta den med seg da han flyttet.

– Men jeg har aldri hørt om noen andre fra Kautokeino som skrev dagbok under krigen.

Gunnvei er alvorlig syk

Nå er den kommet Johan Persen Penthas datter i hende.

Jan Cato og Gunnvei deler en varm klem.

Ekstra godt er det for Gunnvei å få den nå. Hun har kreft og har vært alvorlig syk i flere år, og får livsforlengende medisiner.

– Å få en slik gave og historier om min far er en oppmuntring, nå når livet er mørkest.

Johan Persen Pentha

Johan Persen Pentha som voksen.

Foto: Privat

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.