Hopp til innhold

– Pinlig for Norge

Sametingspresident Aili Keskitalo har full forståelse når maori-befolkningen demonstrerer mot Statoils planer om å lete etter olje i New Zealand.

Demonstrasjoner i Auckland mot Statoil oljeleting
Foto: Greenpeace/

Aili Keskitalo

– Norge ønsker å fremstå som et urfolkvennlig land. Dette forplikter også statlige selskaper, mener sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Marte Lindi

– Det er pinlig for Norge når Statoil så aktivt går inn for å lete etter olje i et område som anses for å være hellig for landets urfolk, mener Keskitalo.

Det var natt til tirsdag at newzealandere danset krigsdans mot Statoil . Over 600 mennesker hadde samlet seg i Auckland på New Zealand i protest mot selskapets planer om å bore etter olje i havet nord for landet.

Også Greenpeace Norge vil være med på denne dansen, og utfordrer til samarbeid med Sametinget.

– Jo flere vi er sammen, jo sterkere blir vi. Da har vi også større sjanse for å vinne denne motstandskampen, sier leder Truls Gulowsen.

Men sametingspresidenten vil på nåværende tidspunkt ennå ikke komme med noe klart svar til utfordringen fra Greenpeace-lederen.

– Tidligere har vi imidlertid hatt stor nytte av å utveksle informasjon i lignende saker hvor andre aktører og interessenter har vært involvert.

– Hvordan vil Sametinget jobbe videre med denne konkrete saken?

– Fos oss vil det være naturlig å henvende oss til Statoil og norske myndigheter for å utveksle nærmere informasjon om saken.

Håper på stort engasjement

Truls Gulowsen

Sametinget har vært et viktig samarbeidspartner i liknende saker tidligere, mener leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Leder i Greenpeace Norge, Truls Gulowsen, mener at Sametinget har vært til stor hjelp i kampen mot Statoils tjæresandvirksomhet i Canada.

– Her har Sametinget vært en viktig alliert for å støtte urfolks rettigheter.

Nå håper han på like stort engasjement for maorienes rettigheter i New Zealand.

– Oljeletinga foregår i ekstremt dypt vann i et ekstremt sårbart område som i tillegg er et hellig området for landets urfolk, forklarer Gulowsen.

– Må forbys

Det var i november i fjor at Statoil fikk tildelt en 100 prosents eierandel i en letelisens med varighet på 15 år i Reinga-bassenget utenfor vestkysten av Northland.

Lisensen dekker rundt 10.000 kvadratkilometer og ligger 100 kilometer fra land vest for Nordøya på New Zealand. Vanndypet i området er 1.000 til 2.000 meter.

Maoriene anser området Statoil skal lete etter olje i, Aotearoa, som det helligste punktet i landet og føler seg overkjørt av myndighetene som har delt ut lisensen.

– Våre hav, vi ønsker ikke å se på at noen kommer og tar dem fra oss. Vi ønsker å være den første nasjonen der oljeboring på dypt vann blir forbudt, sa Greenpeace-talsmann Steve Abel under demonstrasjonen, ifølge New Zealand Herald .

– Hvorfor lærer de aldri?

Gulowsen synes det er uforståelig at Statoil ikke har lært av oljesandprosjektet i Canada. Også her var selskapet i sterk konflikt med landets urfolk. Torsdag kom meldingen om at Statoil har besluttet å usette dette prosjektet med minst tre år .

– Da er det ingen grunn til å gå til New Zealand for å oppsøke samme type konflikt. Dette er svært pinlig for Norge som forsøker å fremstå som forkjemper for miljø, klima og urfolksrettigheter.

– Må følge FN-vedtak

Også sametingspresident synes det vil være naturlig for Statoil som et heleid norsk selskap, å følge de prinsipper som Norge står for. Hun har nettopp kommet tilbake til Norge fra FNs verdenskonferanse om urfolk i New York hvor det ble vedtatt et sluttdokument .

I henhold til dette, er FNs medlemstater forpliktet til å konsultere og samarbeide med urfolk i saker som anses viktig for dem. Sametingspresident forventer at dette blir fulgt opp av myndigheten på New Zealand.

– Men også selskap med virksomhet innenfor FNs medlemsland, bør følge prinsippene i FNs urfolkserklæring, mener sametingspresident Aili Keskitalo.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi