Hopp til innhold

Finsk jernbane i nord kan bli en bloddryppende historie for reindriftsnæringen

– Hundrevis rein kan bli massakrert hvert år, advarer leder Ellinor Marita Jåma i Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL).

Jernbanekart Troms og Finnmark

Det er flere alternative ruter for den tenkte jernbanelinja fra Rovaniemi til en isfri havn i nord. Skibotn, Kirkenes og Murmansk er blant alternativene.

Foto: Montasje / NRK

Industrien i Finland øyner nå en mulighet for en større handels- og transportrute gjennom en jernbaneforbindelse fra Nord-Finland til kysten av Finnmark eller Troms.

Tidligere statsminister Paavo Lipponen er blitt ansatt for å overtale norske interesser å bli med.

Lederen i Norske Reindriftssamers Landsbforbund mener imidlertid at en jernbane i dette området vil være en særdeles dårlig idè.

– Jeg kjenner ikke til disse planene. Derfor er det vanskelig å uttale seg. Men på et generelt grunnlag kan jeg si at dette høres ut som en farlig plan. Både i Skibotn-, Kirkenes- og Murmansk-alternativet må jernbanen gjennom reindriftsområder. Derfor frykter jeg mye store tap for reineierne og stor lidelse for reinen. Jernbanetraseen vil også beslaglegge store reindriftsarealer, advarer NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

Fortsatt bare en våt drøm

Planene om en jernbane fra Rovaniemi i Nord-Finland til en isfri havn i Troms, Finnmark eller til Murmansk i Nordvest-Russland er fortsatt bare en våt drøm.

Myndighetene og næringslivsinteresser i Rovaniemi mener at Kirkenes-alternativet er mer interessant enn den eventuelle ruten til Skibotn, skriver nettsiden BarentsObserver.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tog, Arctic Express

Toget ankommer en stasjon i det som er tenkt å bli ny jernbane fra Rovaniemi til isfri havn i nord.

Foto: Pressebilde

Murmansk-alternativet anses som mer risikofullt på grunn av det omskiftende politiske klimaet i Russland.

Martti Hahl er representant for det Rovaniemi baserte Barents Center og han mener det er viktig å få med norske interesser.

– Det kan være en god idè for Norge å bruke deler av det enorme statlige pensjonsfondet for å investere i prosjektet, sier Hahl til BarentsObserver.

Mer enn 200 rein drepes årlig på Nordlandsbanen

Strekningen fra Rovaniemi til Kirkenes, Skibotn eller Murmansk er på cirka 500 km og vil gå gjennom områder med mye rein.

NRL-lederen vil derfor med den informasjonen hun sitter med nå ikke råde norske myndigheter til å støtte dette jernbaneprosjektet.

– Vi ser både på norsk og svensk side hvor mange dyr som må bøte med livet på grunn av togtrafikken. Hvert år blir både rein og elg påkjørt, påpeker Jåma.

I tiårsperioden 2001–2011 ble det påkjørt og drept 2316 rein av toget på på Nordlandsbanen i strekningen Steinkjer-Bodø.

Bare det siste året har godt over 200 rein blitt drept av toget på langs den 729 kilometer lange togstrekningen.

Korte nyheter

  • Avslutter vindkraftplaner: – Vi var veldig tydelige

    Loga sámegillii.

    I går kom beskjeden om at Trøndelag-baserte Aneo AS avslutter vindkraftplanene i Måsøy i Finnmark.

    Prosjektet var planlagt på Nipfjellet, hvor reinbeitedistrikt 16 Marbolon har beiteområde.

    – Det var en god nyhet. Det var godt å høre at de stopper planen, iallfall for nå.

    Det sier reindriftsutøver John Mathis Utsi. Han sier at hvis turbinene hadde blitt satt opp på Nipfjellet, hadde de mistet beiteområder.

    – Det er et utstrakt fjell, og vi hadde mistet beiteområdet. Fjellet er såpass høyt, at hvis det hadde kommet industri dit, så hadde de unngått hele området. Det var vi tydelige på.

    Et enstemmig planutvalg stemte imot vindkraftplanene, forteller Utsi, og de har opplevd god dialog med vindkraftselskapet.

    – Det må jeg si, dialogen har vært god. Vi har hatt dialog per telefon og e-post, og et dialogmøte. Så kom den beskjeden i etterkant, at de avslutter planene.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Loahpahit bieggafápmoplánaid: – Leimmet hui čielgasat

    Les på norsk.

    Ikte bođii diehtu ahte Trøndelaga fitnodat Aneo AS ii áiggo šat bargat viidáseappot bieggafápmorusttetplánaiguin Muosáin Finnmárkkus.

    Plána lei cegget bieggaturbiinnaid Niipavárrái, gos Marbolon siiddas leat guohtuneatnamat.

    – Lei hui buorre ođaš. Gal mii liikuimet go bođii diet diehtu ahte bissehit, goit dán vuoru, dien plána.

    Dan muitala boazodoalli John Máhtte Utsi. Utsi dadjá ahte jus ledje ceggen turbiinnaid Niipavárrái, de ledje sii massit boazoguohtuneatnama.

    – Dat lea viiddis várri, ja dat livčče buot manahuvvot dat boazoguohtuneana, go dat lea dan mađe alla eana ahte jos dohko lei boahtit diekkár industriija, de ledje garvit jo olles dan guovllu. Dainna mii leimmet hui čielgasat.

    Ovttajienalaš plánalávdegoddi jienastii bieggafápmoplánaid vuostá, muitala Utsi, ja bieggafápmofitnodagain lea maid leamaš buorre gulahallan.

    – Dan gal ferten dadjat ahte gulahallan gal lea leamaš buorre. Mis lea leamaš gulahallan sihke telefovnna ja e-poasttaid bokte, ja okta gulahallančoahkkin. Ja de bođii dan maŋŋá diet diehtu, ahte sii loahpahit plánaid.

    John Mathis Utsi
    Foto: Åse M.P. Pulk/Sametinget
  • Britisk museum kjøper inn samisk kunst

    Loga sámegillii.

    Det nasjonale museet for moderne kunst i Storbritannia, Tate Modern London kunngjør at de oppretter et eget fond for innkjøp av samisk og inuittisk kunst.

    Det skriver Artnews.

    Fondet skal bidra til innkjøp av kunst fra urfolkskunstnere og nordområdene.

    – Etter Veneziabiennalen 2022 har interessen for samisk kunst stadig økt, uttaler direktør Karin Hindbo ved Nasjonalmuseet i Oslo til nettstedet.

    Tate Modern har allerede kjøpt inn sitt første samiske verk, «Guržot ja guovssat / Spell on You!» (2020) av kunstner Outi Pieski.

    Med dette blir hun den aller første samiske kunstneren som museet har kjøpt inn i løpet av sin 24 årige virksomhet.

    Pieski stiller for tiden ut sine verk på Tate St. Ives i Cornwall. Utstillingen varer til 6. mai.

    Outi Pieski dáidagiinnis
    Foto: Anne Olli