Hopp til innhold

Her bryter melkebilen sammen - og tiden renner ut både for sjåfører og bønder

Med 12.000 liter i tanken bryter lastebilen sammen i en snøstorm på fjellet. Samtidig venter bøndene på besøk nede ved fjorden.

Mikkel David må hente melken før den blir sur. Så bryter bilen sammmen i snøstorm.

VIDEO: Geir Ole Fredeng (til venstre) og Mikkel David Sara må forsøke å redde lasten fra havari i svært utfordrende forhold.

Torsdag er det premiere på NRKs nye dokumentarserie «Melkeveien».

Her følger vi blant andre melkebilsjåfør Mikkel David Sara, som kombinerer familieliv med å kjøre verdens nordligste melkerute.

Vinterstid kan det verste skje - nemlig at hjulnavet på Mikkel Davids Scania ryker i snøstormen på Børselvfjellet i Porsanger kommune i Finnmark.

– Det er et helvete der oppe på fjellet. Det blåser ganske heftig og er kaldt! Det er mye verre enn det som kan ses på TV, sier melkebilsjåfør Mikkel David Sara (38).

Hater spilt melk

I tanken har han 12.000 liter melk fra bønder i Porsangerfjorden i Finnmark,
fra Olderfjord til Lakselv og helt opp til Veinesklubben.

Når ulykken er ute må transportfirmasjef Geir Ole Fredeng (45) sette seg inn i sin Man-lastebil i Karasjok og komme til unnsetning.

Midt på fjellet må melken forsøkes omlastet til reservebilen, slik at den om mulig kan fortsette videre på den ekstreme melkeruten og hente melken hos bøndene i Bekkarfjord i Lebesby kommune, før kursen settes til Tines meieri i Tana.

Hvis da ikke veien over fjellet blir strengt.

Dyrt

I slike situasjoner er det lett at humøret daler for de involverte. Det kan også bli en kostbar affære.

– Det mest utfordende er været og at man må stå ute for å passe på at noe ikke går galt, sier melkebilsjåfør Mikkel David.

Geir Wirkola og Peder Jenssen i Bekkarfjord venter fremdeles på å få hentet melken fra sine tanker. Tine Meierier tar ikke imot melk som er eldre enn tre døgn gammel. Må melken helles ut?

Svaret får du i første episode av «Melkeveien», som sendes i morgen torsdag 22.30 på NRK1.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK