Hopp til innhold

Uenighet om lulesamisk fjernundervisning

Hvordan fjernundervisningen i lulesamisk skal organiseres skaper debatt.

Fjernundervisning på Árran

Arkivfoto: Fjernundervisning

Foto: Harrieth Aira / NRK

Forelder Amund Eriksen mener fjernundervisningstilbudet må bygges opp rundt én institusjon.

– Det kan se ut for at det er regelen at fjernundervisningsopplegget i lulesamisk ikke fungerer.

Fylkesmannen i Nordland vil heller spre ressursene.

– Best med flere undervisningsinstitusjoner, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland Kevin Johansen.

Misnøye med undervisningen

Amund Eriksen

Amund Eriksen.

Foto: Privat

Amund Eriksen fra Mo i Rana har vært meget misfornøyd med hvordan fjernundervisningen i lulesamisk har blitt organisert de siste årene for hans barn som går på skole i Mo i Rana. Hans barn må få undervisning i lulesamisk via lyd-bilde i form av fjernundervining fra et annet sted en bostedskommunen da det ikke er stedlig lærer i Mo i Rana som kan undervise i lulesamisk.

Han har flere ganger opplevd at mangel på lærere som kan undervise i lulesamisk har medført stans i undervisningen og han har opplevd undervisningstilbudet som ustabilt. En gang måtte han hyre inn privat lærer for sin sønn.

Han hevder fjernundervisningen i grunnskolen er preget av rot og er redd for konsekvensene.

– Det dem gjør nu er en sakte men sikkert avvikling av fjernundervisningen. Det er ingen foreldre som orker å spørre om samisk til sine barn. De vet jo at det er kaos og en helt usikker situasjon.

– Må samle opplæringsressursene

Eriksen viser til at det var kun i starten når undervisningen var lagt til Árran – lulesamisk senter at det var et stabilt opplegg. Dette var når datteren hans begynte på skolen, omtrent for åtte år siden.

– Da hadde Árran ansvar for undervisningen og da var det et stabilt opplegg.

Derfor mener han fjernundervisningsressursene må samles til én institusjon for å bygge opp ett miljø og begrunner dette med følgende:

– Jeg mener det er forskjell på fjernundervisning og vanlig klasseromsundervisning. Det må være et fagmiljø til stede og en kultur i bunn rettet opp mot fjernundervisning, og det koster antakelig litt mer.

– Best med flere fjernundervisningsinstitusjoner

Fylkesmannen i Nordland ser imidlertid annerledes på saken.

Fylkesmannen har fått koordineringsansvaret for fjernundervisning i lulesamisk og sørsamisk, og seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Nordland Kevin Johansen sier at undervisningsopplegget for lulesamisk følger modellen man har for fjernundervisning i nordsamisk og sørsamisk.

Kevin Johansen

Seniorrådgive hos Fylkesmannen i Nordland, Kevin Johansen.

Foto: Sander Andersen

– Arbeidsfordelingen er slik at Árran har ansvaret for lulesamisk fjernundervisning i videregående skole, Bodø kommune har ansvaret for grunnskolen. Slik har man noen institusjoner som har spesialisert seg på fjernundervisning for grunnskolen, mens andre har spesialisert seg på fjernundervisning i den videregående skolen. Dette er en modell som fungerer bra, er pedagogisk riktig og må også gjelde for lulesamisk fjernundervisning , sier Johansen.

Johansen bekrefter med dette at Fylkesmannen dette skoleåret ikke har forespurt Árran lulesamisk senter om muligheten til å tilby fjernundervisning i grunnskolen.

– Árran har ikke blitt direkte forespurt, men vi samarbeider tett med dem, og har mange felles møtepunkter, sier Johansen.

– Viktig med forutsigbar opplæring

Fylkesmannens representant viser til behovet for forutsigbarhet og robuste opplæringsmiljøer.

– Man må ha mer enn én institusjon som tilbyr opplæringen for sikre en god opplæring og for å sikre en langsiktig og forutsigbar opplæring. Dette for å sikre seg mot at det blir for sårbart og slik at man har flere ben å stå på.

– Men organiseringen med Bodø kommune har vel ikke vært så vellykket og er vel like sårbart når man sitter uten lærer ved skolestart?

– Det ville ikke vært mindre sårbart hvis man bare hadde hatt én institusjon, så vi mener det er behov for to institusjoner som tilbyr slik undervisning. Vi har ambisjoner om å få flere elever i lulesamisk opplæring i grunnskolen, og da er det viktig med flere institusjoner som har kompetanse, sier Johansen.

– En teoretisk modell

Amund Eriksen er ikke enig.

Han mener Johansens resonnement ikke holder, og kaller hans vurdering som en teoretisk modell.

Eriksen viser til rammebetingelsene for lulesamisk språk som han mener ikke gir rom for å spre opplæringsressursene.

Han påpeker at fjernundervisningen for grunnskolen først kom i gang denne uka, og løsningen ble at fjernundervisningen skal tilbys fra tre lærere som sitter hver for seg i Tysfjord, Bodø og Lavangen kommuner.

– Fylkesmannen sier at å gi opplæring fra tre steder gjør tilbudet robust. Det ville være tilfelle hvis det var snakk om tre fagmiljø. I dette tilfelle snakker vi om tre enkeltlærere, med fjernundervisning som en del av stillingen, fra forskjellige kommuner.

Nå er undervisningen i gang

Fjernundervisningen for grunnskolen har kommet i gang denne uka opplyser Kevin Johansen.

Johansen er ikke redd for at elevene har mistet undervisning selv om samiskundervisningen ikke kom i gang fra første skoledag i høst.

– Det er forskriftsfestet hvor mange timer samiskundervisning elevene skal ha. Men det er ikke slik at den opplæringen skal gjelder fra en periode til en annen. Derfor er det viktig at vi har et system der de i løpet av skoleåret får et timetall som dem har krav på etter opplæringsloven, og det får disse elevene nå.

– Så ingen elever har blitt skadelidende fordi at opplæringen har startet litt sent nå i høst, og den vil nå gjøres litt mere intensivt og på en litt annen måte enn hva man ville gjort dersom undervisningen hadde startet opp i august. Men det blir på ingen måte et dårligere opplegg, sier Kevin Johansen.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK