Hopp til innhold

Kan ikke utelukke at Østsamisk museum er gandet

Museet i Neiden i Øst-Finnmark skulle vært åpnet for fire år siden, men problemene har bare tårnet seg opp.

Østsamisk museum

Østsamisk museum har stridd med mange problemer, og er ennå ikke åpnet for publikum.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Steinar Pedersen

Styreleder Steinar Ronald Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Østsamisk museum har som mål å bidra til styrking av østsamisk (skoltesamisk) kultur og identitet, samt å formidle kunnskap om østsamisk fortid og samtid.

Museet skulle vært åpnet allerede i 2009, men på grunn av tekniske problemer har åpningen latt vente på seg.

Nå er det kommet fram teorier om at en skoltesamisk ganding av bygget og området det ligger på fra start av, kan være årsaken til forsinkelsene og alle problemene.

Styreleder Steinar Ronald Pedersen i Tana og Varanger museumssiida avviser ikke dette.

– La meg si det slik; jeg har stor respekt for det folk tenker om slikt, men har selv liten erfaring med det. Som en slags motvekt mot eventuelt noe sånt, så må vi nå samle alle gode krefter som jobber sammen for ferdigstillelse av Østsamisk museum. Sammen kan vi alle samles om et felles mål og bidra til at dette blir bra, sier styreleder Pedersen til papirutgaven av Sør-Varanger Avis.

Ganding, av og til skrevet ganning, er en avledning av et gammelt nordisk ord som var knyttet til den norrøne seiden.

Fra 1500-tallet, og særlig i nordafjelsk folketro, er ordet blitt brukt om trolldomskunster og tryllemidler knyttet til samer.

«Å gande» eller «å sette gand» vil i dagens tradisjon si å utøve trolldom, nemlig med å kaste vondt over folk, helt abstrakt.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.