Hopp til innhold

– Det må skytes flere jerv

Jervebestanden i Norge har vokst til det dobbelte. Torsdag ble Rovviltnemda og Miljødirektoratet enige om at jakta nå skal effektiviseres.

Jerv

Det skal tas ut 48 jerv i Troms og Finnmark under årets jakt.

Foto: Per Jarle Heggdalsvik / NRK

Regionen Troms og Finnmark skal ha ti ynglinger, slik at det totalt er rundt 60 jerv i området.

Nå er bestanden det dobbelte, meldte Framtid i nord tirsdag.

Torsdag møttes Rovviltnemda og Miljødirektoratet for å diskutere hvordan de skal klare å redusere jervebestanden til det som er det offisielle bestandsmålet.

Antall rovdyr er for høyt

John Karlsen

Leder av Rovviltnemda Troms og Finnmark, John Karlsen, mener at rovdyrsbestanden er altfor høy.

Foto: Lars Egil Mogård / NRK

Leder for Rovviltnemda i Troms og Finnmark, John Karlsen, bekrefter at antall rovdyr i denne regionen er for høyt.

– Vi har 80 prosent av tamrein i vår region, og de går på beite året rundt. Så det er ingen andre regioner som har større utfordringer enn region åtte (journ. anm. Troms og Finnmark), sier Karlsen.

Og det er nettopp derfor han mener det er en utfordring å ha altfor høye rovdyrsbestander - det har store konsekvenser for både sauenæringen og reindrifta.

– I tillegg har vi ørn, som vi ønsker å sette større søkelys på. Rovdyrnemda kan i utgangspunktet ikke bestemme uttak av ørn. Den er totalfredet, og vi har ingen makt og myndighet der, i forhold til dagens regelverk. Der ønsker vi å få en tett dialog med departementet og miljøministeren, sier Karlsen.

Effektivisering av jakta

Torsdagens møte handlet hovedsaklig om den høye jervebestanden. Karlsen opplyser at de har fått støtte av Miljødirektoratet til å effektivisere jakta.

Målet er å ha tett dialog med Miljødirektoratet, og prøve å ta ut kvota, som nå skal ligge på 48 jerv. 20 jerv skal tas ut i Troms, og 28 i Finnmark.

Under tidligere jaktperioder, har de ikke klart å ta ut hele jervekvoten. Derfor ønsker Rovviltnemda og direktoratet å effektivisere jakta.

– De to metodene man jakter på jerv er båsjakt og åtejakt. Vi prøver å legge til rette for flere båser, og vi prøver å få flere jaktbuer. Slik kan vi få mer blest og interesse for selve jervejakta. Det er ingenting som er bedre enn om man klarer å ta ut flest mulig jerv under den ordinære jakta, forklarer Karlsen.

– Må flere tiltak til

Per Mathis Oskal

Per Mathis Oskal venter med å juble over gårsdagens møteutfall.

Foto: Privat

Per Mathis Oskal, som selv er medlem i Rovviltnemda og reineier, sier at det er positivt for reindriftnæringen hvis man klarer å få ned jervebestanden.

Han er likevel ikke helt overbevist, på grunn av tidligere erfaringer fra jervejakta.

– Tidligere har kvoten vært på 60 jerv i Troms og Finnmark, men de klarte ikke felle disse. Og det er klart at rovdyrsbestandene må ned, men det er ikke tilstrekkelig å kun ta de ut ved lisensjakt. Det må andre tiltak til, sier Oskal.

Han mener at det er på tide å få bestanden ned til det tallet som Stortinget har gått inn for. Nemlig 10 ynglinger.

Oskal vil avvente resultatet av årets jakt, før han tar sjansen på å glede seg over de nye signalene fra forvaltningsmyndighetene.

– Vi får først se hvor mange jerv som blir felt under årets jakt, og hva som blir gjort dersom man ikke klarer å felle hele kvoten, sier han.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.