Hopp til innhold

Samisk krigshistorie bør dokumenteres

Hele den samiske krigshistorien fra 2. verdenskrig som berører hele Sápmi, og ikke bare noen få områder, burde dokumenteres på samisk i bokform. Det sier seniorforsker Johan Klemet Hætta Kalstad.

Vadsø i ruiner 2. verdenskrig
Foto: Scanpix / NTB scanpix

Det er jo noen få plasser i Sápmi som har skrevet ned deres krigshistorie, men det finnes ikke en eneste bok på samisk som viser hele og alle krigshistoriene i.

Johan Klemet Kalstad

Seniorforsker, Johan Klemet Hætta Kalstad.

Foto: Bengt Roger Kåven / NRK

Ny bok lanseres

I løpet av vinteren skal en ny bok ferdiggjøres for grunnskolene, som forteller om den samiske krigshistorien fra 2. verdenskrig. Det er jammen på tide med dette, mener Kalstad.

For det finnes så lite historie, og samer har selv også dokumentert svært lite fra krigens dager. Samene har jo på en måte sin egen krigshistorie, veldig forskjellig fra de andre historiene.

Bassevuovdi - Helligskogen

Et eksempel er jo da tyskerne befalte innbyggerne i Kautokeino om å evakuere til Helligskogen (Helligskogen i Lyngen). Dit var jo innbyggerne enig i å dra, men de måtte få tid til å pakke og forberede seg til turen.

Da de endelig dro av sted, så dro de jo østover, mot Anarjohka og til Bassevuovdi som på samisk er Helligskogen. Og når folk spurte underveis om hvor de var på tur, så svarte dem jo selvfølgelig at dem var på tur til Bassevuovdi, Helligskogen.

Samisk forlag enig at det må publiseres mer

Jan Helge Soleng

Forlagssjef i Davvi Girji, Jan Helge Soleng er enig at det bør lages en samlet samisk krigshistorie fra hele Sápmi.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Forlagssjef i Davvi Girji, Jan Helge Soleng er enig at man må lage en samlet verk om samisk krigshistorie i fra 2. verdenskrig. Soleng sier at det som er skrevet frem til nå finnes bare i hefteformat og er skrevet nokså lokalt. Det er også viktig at boka blir laget på samisk, sier Soleng.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK