Hopp til innhold

– Misbruk av navn

I et brev til Tysfjord kommune oppfordrer tilsynelatende fem foreninger og 74 privatpersoner om å tilbaketrekke feilaktig utplasserte samiske stedsnavn. Men flere av avsenderne nekter på at de har noe med brevet å gjøre.

Samiske stedsnavn

Faksimile av leserinnlegg i Lokalavisa NordSalten. Odd N. Jensen, leder av kommunedelautvalget for Kjøpsvik, Hundholmen og Kjelkvik er misfornøyd med at kommunedelsutvalgets navn er brukt i saken. Foto av Odd N. Jensen: Ingar Skogvold.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Vi har ikke skrevet under. Dette er et misbruk av kommunedelsutvalget. Hvis de som har sendt inn brevet ønsker å ha vårt navn med på dette så har de kunne tatt kontakt med oss, men man kan ikke gjøre det over hodet på folk, sier leder for kommunedelsutvalget for Kjøpsvik, Hundholden og Kjelkvik, Odd N. Jensen.

Jensen viser til flere feilopplysninger i brevet.

– Blant annet står det i brevet at det ikke finnes samer i området. Det er feil. Det bor samer i området, selv om de ikke prater samisk.

Heller ikke Haukøy og Omegn Velforening har skrevet under dette brevet.

– Leder av Haukøy og Omegn Velforening har ikke skrevet under dette brevet. Personene som er listet under er personer som støtter uttalelsen, men har ikke skrevet under dette brevet, sier Jensen som også er leder av Haukøy og Omegn Velforening.

Også lederen for Skrovkjosen Grunneierlag avviser at de har sendt ut noe brev.

– Jeg kjenner ikke til det brevet og kan ikke stå for innholdet i brevet. Vi mener det er dumt å lage nye samiske stedsnavn som ikke har vært her før, men jeg vet jo ikke om det er kommet nye navn, sier Aina Bakkland.

På spørsmål om grunneierlaget kan stå for innholdet i brevet, svarer Bakkland slik i en e-post til NRK:

«Skrovkjosen grunneierlag står inne for utdraget av styremøteprotokollen av 3.6.2014 som sitert i brevet “Styret støtter opprop om at vi ikke ønsker oppkonstruerte samiske stedsnavn i Skrovkjosen som ingen kjenner eller har hørt om.”. Innholdet i brevet av 20.10.2014 som går direkte på dette sitatet støtter vi. Slik vi ser det gjelder brevet i hovedsak samiske navn som ingen kjenner til (er de oppkonstruerte?), og den siden av saken har vi jo uttalt at vi står inne for. Utover det har vi ingen kommentarer.»

Ber samiske stedsnavn fjernet

Brevet der det hevdes at fem foreninger og 74 personer står som avsendere er sendt til Tysfjord kommune med kopi blant annet til Kartverket, Statens vegvesen og Kommunaldepartementet. Underskrivere hevder at de representerer en solid del av befolkningen.

«Vi undertegnede ber om at samiske stedsnavn, som er kommet inn på offentlige kart over Ytre Tysfjord blir revurdert og tatt ut fra offentlige kart – så snart som mulig. Vi ber også om at eventuelle planer om å sette opp nye og “to-språklige” veiskilt langs E6 – i Ytre Tysfjord – eventuelt langs fylkesveier/kommunale veier – blir trukket tilbake», står det i brevet til Tysfjord kommune.

– Ingen oppkonsturerte samiske stedsnavn

Avsendere hevder at de samiske stedsnavnene i Ytre-Tysfjord er oppkonstruerte samiske stedsnavn og at Ytre-Tysfjord ikke har noen samisk navnetradisjon.

Men dette avvises av stedsnavnkonsulent i Statens navnetjeneste.

Kåre Tjihkkom

Stedsnavnkonsulent Kåre Tjihkkom.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Ingen av navnene som følger med brevet som jeg her blir forevist er oppkonstruerte navn. En del av dem er lånt fra norsk med en samisk uttale, og mange andre navn er opprinnelig samiske stedsnavn. Noen av disse er i tillegg veldig gamle stedsnavn, sier stedsnavnkonsulent Kåre Tjihkkom i Statens navnetjeneste.

Han viser til at i 1601 ble de første samiske skattebetalere registert i Skrovkjosen-området.

– Det er gamle samiske navn som er brukt og som er dokumentert så tidlig som i 1938 av professor Just Knud Quigstad, sier Tjihkkom.

Tjihkkom forstår at noen i området i dag ikke kjenner til disse navnene.

– Det er ikke rart at de ikke har om kunnskap om disse navnene fordi området i dag er dominert av norsktalende befolkning og de har som regel enten lånt et stedsnavn og tilpasset det til norsk, eller satt eget stedsnavn. Men det betyr ikke at samiske stedsnavnet ikke finnes. Kommer man lengre inn i Tysfjord og prater med folk, spesielt eldre folk, så kan de ramse opp alle disse stedsnavnene, sier Tjihkkom.

Korte nyheter

  • Gonagas Harald barggus fas vuossárgga

    Gonagas Harald lea barggus fas cuoŋománu 22. beaivvi.

    Dan dieđiha Šloahta iežaset neahttasiidduin, gos šloahta almmolaš prográmma lea.

    Doppe čuožžu ahte Gonagas vuostáiváldá suodjalushoavdda audienssas Šloahtas vuossárgga. Ruvdnoprinsa maid searvá dasa.

    Gonagas lea leamaš buohccindieđihuvvon guovvamánu rájes, go buohccái luomus Malaysias.

  • Sii leat ohcan barggu Sámedikki gulahallanhoavdan

    Ovccis leat ohccan barggu Norgga Sámedikki gulahallanhoavdan, earet eará Johan Vasara (Bb) ja Inger Elin Utsi.

    Ohccit leat:

    Beaivválaš jođiheaddji Mikkel Sibe (25). Son jođiha Universitas aviissa.

    Okta ohcci lea čiegus.

    Eilert Sundt (59), gulahallanráđđeaddi Hammerfeastta gielddas.

    Hanne Holmgren Lille (39), spesiálaráđđeaddi Romssas.

    Dan Robert Larsen (62), NRK Sámi journalista Romssas.

    Astrid Krogh (40), gulahallanráđđeaddi Áltás.

    Johan Vasara (35), ráđđeaddi Guovdageainnus.

    Inger Elin Utsi (48), seniorráđđeaddi Áltás.

    Oddgeir Isaksen (58), journalista Áltás.

    Johan Vasara på Kautokeino Aps valgvake.
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Kongen er tilbake på jobb mandag

    Kong Harald er tilbake på jobb 22. april.

    Det opplyser Slottet på sine nettsider, hvor kongehusets offisielle program står oppført.

    Her står det at kongen vil motta forsvarssjefen i audiens på Slottet på mandag. Kronprinsen vil også være til stede.

    Kong Harald har vært sykemeldt siden han i februar ble syk under et ferieopphold i Malaysia. I begynnelsen av april ble sykemeldingen hans forlenget i to uker.