Hopp til innhold

Nordlyset viste monsterfjes

Ser du hva som skjuler seg i nordlyset?

Nordlys

Ser du dødningshodet i bildet? Fotografen fikk seg litt av en overraskelse da hun knipset bilder av nordlyset ved Karasjok Camping i midten av oktober i år.

Foto: Bente Bjercke

Gammel, samisk tradisjon sier at nordlyset innehar en overnaturlig kraft som man ikke skal terge. Det spørs om ikke NRK Sápmis journalist Bente Bjercke har gjort nettopp det under fotografing av nordlyset sist uke.

For ser du hva som skjuler seg på himmelen, blant det grønne og lilla nordlyset?

- Jeg så helt klart og tydelig et dødningshode, forteller Bjercke.

Bente Bjercke

Bente Bjercke fanget et litt spesielt nordlysbilde i Karasjok for to uker siden.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Les også: Nordlysturisme får statlig støtte

«Døden» på himmelen

Journalisten og pressefotografen har nettopp startet med fotografering av nordlyset, og er ikke vant med de ulike motivene som kan dukke opp i tide og utide.

Allikevel er hun ikke helt fersk:

- Samer jeg har pratet med har lært meg to ting om nordlyset; at det bor sjeler der, og at det ikke skal terges.

Så kan man jo undre på hva slags terging Bente Bjercke har gjort for å bli møtt med et dødningshode høyt på himmelen en sen tirsdagkveld i midten av oktober.

Har du bilder av nordlyset som du ønsker å dele med leserne av NRK Sápmi?
Send de til oss på saminews@nrk.no! Vi publiserer dem i et eget bildegalleri.

Nordlys-jakt

Vi ringer til "nordlys-ekspert" og tidligere ordfører i Karasjok, Kjell Sæther. Han er en kløpper på å ta bilder av naturfenomenet, og har mye på hjertet om det som på latin kalles «aurora borealis». Og det er ikke akkurat lite tid han bruker på nordlyset..

Se dokumentarfilmen "Jakten på nordlyset"

Nordlys

Kjell Sæther har fotografert dette nordlyset, som han kalte en engel.

Foto: Kjell H. Sæthre

- Moro at du skulle kontakte meg akkurat nå, jeg er nemlig ute og kjører for å finne kveldens nordlys-motiv!

- Og har du funnet noen fine?

- Jeg er fortsatt på leting.

Da Sæther får høre om Bjerckes dødningshode på himmelen, blir han ikke overrasket. Han har nemlig også opplevd å se motiver, dog av den litt mer hyggelige sorten.

- Jeg har sett mye engler og troll.

Les også: Slik tar du gode bilder av nordlys

Sper på med strøm

Sæther forteller at nordlyset rett og slett er gasskyer fra eksplosjoner på sola, som kommer inn i sfæren på jorda. Da skapes nordlyset, som ifølge samisk tradisjon styres av høyere makter.

- Visste du at ett nordlys er så kraftig at det kan gi strøm til Norge et helt år?

Ifølge den tidligere ordføreren var det ikke bare i gamle dager at man hadde stor respekt for nordlyset. Også den dag i dag lærer man opp barn til ikke å erte på seg nordlyset, og mange velger å gå inn når nordlyset kommer.

- Det spiller ingen rolle om man tror på det eller ikke. Det er snakk om respekt for gamle skikker, sier han.

Nordlys

Vakkert nordlys på himmelen. Denne gangen uten et spesielt motiv.

Foto: Bente Bjercke

Respekt

Tilbake til Bjercke og Karasjok Camping hvor bildet ble tatt:

- Jeg håper virkelig ikke jeg har terget på meg noe nordlys. Jeg har kun løpt etter det i håp om å få et blinkskudd, sier fotografen.

Hun opplevde i forrige uke at nordlyset danset foran henne som en følgesvenn hele veien hjem fra jobb. Den ivrige nordlys-fotografen løp hjem, slang fra seg sekken og hentet frem kameraet. Da var Aurora Borealis borte.

- Like etter jeg fotograferte dødningshodet, fikk jeg et hjerte servert av nordlyset istedet. Jeg tar det som et godt tegn.

- Tror du at du er den første som har sett et dødningshode i nordlyset?

- Jeg vet ikke, dette var iallefall nytt for meg. Neste gang håper jeg at jeg ser en engel istedet, slik Sæther gjorde. Det er litt hyggeligere, ler Bjercke.

Nordlys

Ser du hjertet i dette nordlyset? Det dukket opp kun få sekunder etter dødningshodet.

Foto: Bente Bjercke


Har du bilder av nordlyset som du ønsker å dele med leserne av NRK Sápmi?

Send de til oss på saminews@nrk.no! Vi publiserer dem i et eget bildegalleri.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.