Hopp til innhold

Vil lære av Mannen

Når fjellet Mannen i Romsdal omsider har rast ut, vil Kåfjord kommune lære av erfaringene til Rauma kommune. Nordnesfjellet i Kåfjord er et av landets fire høyrisikoområder under overvåkning.

Roald Elvenes

Leder for Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes

Foto: Klemet Anders Sara/NRK

Leder for Nordnorsk fjellovervåking Roald Elvenes forteller at de nå følger med hva som skjer med fjellet Mannen i Romsdalen. Kraftig nedbør har utløst store bevegelser i fjellmassene, og på det verste ble det varslet at et ras på opptil 120.000 kubikkmeter kunne gå når som helst fra Mannen. Men siden tirsdag har bevegelsene i fjellet avtatt betydelig.

Fjellet Mannen 30. oktober

Fjellet Mannen 30. oktober

Foto: Lena Stette Høyberg / NRK

– Kjempeinteressant

Nordnorsk fjellovervåking er nå i daglig kontakt med geologer i Romsdal, for å lære av deres erfaringer.

– Det er jo kjempeinteressant, for det er akkurat samme problemstillingen vi også holder på med, sier Elvenes.

Nordnesfjellet er ett av tre ustabile fjellområder i Norge som i dag overvåkes på denne måten. På Vestlandet overvåker Åknes/Tafjord Beredskap fjellpartiene Åknes og Mannen.

Et titall mennesker har måttet flytte hjemmefra på grunn av bevegelsene i fjellet Mannen og politiet har lagt ned forbud mot å oppholde seg i området.

– Vi mener at dette er jo et kjempegodt eksempel på at overvåkinga fungerer. Det er første gang i Norge at man har nådd dithen at man evakuerer folk og kan følge med på hver bevegelse på fjellet, sier Elvenes.

Nordnesfjellet

Nordnesfjellet overvåkes

Foto: Tor Even Mathisen

Stabil bevegelse i Nordnesfjellet

Det er et 350 meter bredt og 400 meter langt fjellparti i Nordnesfjellet som er ustabilt. Det inneholder 11 millioner kubikkmeter stein, og beveger seg med en fart på fem centimeter i året. På den andre siden av fjorden ligger Lyngseidet, kommunesenteret i Lyngen kommune, som kan bli utslettet av en 15 meter høy flodbølge den dagen fjellpartiet faller ut i fjorden.

Det eneste forskerne kan si, er at én dag kommer fjellpartiet til å rase ut, men det er umulig å si når fjellpartiet kommer til å løsne.

– Det blir i hvertfall ikke i nær fremtid, sånn som det ser ut som nå. Bevegelsene er stabile og jevn. Det er ingen dramatikk hos oss i dag.

Følger med på TV

Carina Isaksen (30) fra Nordnes i Kåfjord, har de siste dagene fulgt med på TV hva som skjer med Mannen. Hun bor selv i et rasufarlig område, under Nordnesfjellet.

– De skulle fått sprengt ned fjellpartiet, under kontrollerte former. Det hadde vært det beste, men det er jo deres vurdering hva som er best. Jeg tenker at folk skal flytte tilbake og hvis de skal ha dette hengende over seg som en stor usikkerhet, så må det være veldig ubehagelig.

– Tenker du mye på at fjellpartiet i Nordnesfjellet en dag raser ut?

– Ikke i det daglige. Men sånn som nå, når det kommer innslag på TV fra Mannen, så får man påminnelse om at man selv bor under et farlig fjell, men man hadde tenkt på det daglig, så kunne man ikke bodd her. Det hadde blitt en for stor psykisk påkjenning.

Har opplevd ras

Carina Isaksen

Carina Isaksen fra Nordnes i Kåfjord

Foto: Klemet Anders Sara/NRK

Det gikk et skred i Nordnes da Isaksen var ni år, like ved huset deres. Det husker hun godt.

– Det var vanvittig med lyder. Det kom enorme masser ned, men heldigvis var det tett skog på oversiden her og den avtok mye av skredet. Men det kom store steiner helt ned og det var skremmende.

Isaksen og de andre beboerne på Nordnes ble også evakuert på grunn av snøskredfare for tre år siden.

– Det gikk skred både nord og sør for oss, også på områder det aldri har gått skred før. Det var ekstremt. Dattera mi var to-tre år gammel og vi ble innesperret. Da valgte vi å evakuere.

Isaksen vil fortsette å bo på Nordnes, selv om det store fjellpartiet i Nordnesfjellet en gang kommer til å rase ut og det ofte går småskred i området.

– Man er vant å bo her og så er jo området såpass godt overvåket at man føler seg sikker. De har gode måleinstrumenter og varslingssystem. Jeg regner med å få beskjed om det er lurest å dra.

Korte nyheter

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK
  • Nye forskrifter for ungdomsfiske – Inkluderer nå uregulerte arter

    Forskriften for ungdomsfiske, som arrangeres av kommunene, er endret.

    Tidligere gjaldt forskriften kun for adgangsregulerte arter, noe som kommunene fant utfordrende.

    Nå er forskriften justert til å også gjelde uregulerte arter, som taskekrabbe og breiflabb.

    Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss mener dette vil gjøre det lettere for kommunene å gi et godt tilbud til ungdommene. Nærings- og fiskeridepartementet har derfor justert forskriften i år.

    Bortsett fra denne endringen, videreføres ordningen som før.

    En taskekrabbe.
    Foto: Jan Gulliksen / NRK
  • Over 2 millioner kroner til kommunale ungdomsfiskeprosjekter

    I år får 24 kommuner støtte til å organisere sommerjobb på sjøen for ungdom. 330 ungdommer kan få mulighet til å prøve fiskeriyrket, skriver nærings og fiskeridepartementet i en pressemelding.

    I Nordland får ti kommuner støtte på mellom 75.000 og 100.000 kroner, mens i Finnmark får seks kommune støtte på mellom 75.000 og 130.000. Tilsagnene tilsvarer sommerjobb til tilsammen 107 ungdommmer i Nordland og 133 ungdommer i Finnmark.

    – Det er flott å se at så mange kommuner ønsker å satse på disse prosjektene. Jeg vet at prosjektene krever mye ressurser i kommunene og håper at støtten vi gir kommer godt med, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

    De kommunale ungdomsfiskeprosjektene kommer i tillegg til ordningen med ungdomsfiske som gir ungdom mellom tolv og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50.000 kroner.

    Lars Erik Øvrebø kaster teina uti sjøen
    Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRK