Hopp til innhold

Reinbeitedistriktet ble ikke enig - Fylkesmannen overtok arbeidet

Fylkesmannen i Finnmark har nå vedtatt bruksregler for reinbeitedistrikt 30C, det østligste av fellesbeitedistriktene i Kautokeino. Det er de første bruksreglene som Fylkesmannen har måttet lage for et reinbeitedistrikt.

Reindrift
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Gjennom bruksreglene har hver siida (reinflokk) fått definert og kartfestet sine høst- og vinterbeiteområder. Det er også fastsatt hvor de enkelte skal flytte fra sommer- til vinterbeitene og nærmere regler for flyttingen.

– Dette er avgjørende for å få utviklet en bærekraftig reindrift, sier reindriftsdirektør Trond Aarseth hos fylkesmannen i Finnmark.

Grenser gir forutsigbarhet

Trond Aarseth

Reindriftsdirektør Trond Aarseth

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

På høst- og vinterbeitene i indre Finnmark har det i liten grad vært formelle grenser mellom de ulike siidaer (reinflokkene). Aarseth sier at en viktig forutsetning for å få et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget, er at siidaene har forutsigbarhet knyttet til hvilke beiter de disponerer.

– Med økende reintall har dette skapt store utfordringer for næringa, og har blant annet gjort det vanskelig å få til den ønskede reintallsreduksjonen. De som har redusert reintallet, har ikke fått høstet gevinsten av dette fordi beitene er blitt nedbeitet av naboflokker, sier Aarseth.

Ble ikke enige

Krav om bruksregler for hvert reinbeitedistrikt ble innført ved endringer i reindriftsloven i 2007. Som et ledd i å gi reindriften større selvstyre, er lovens utgangspunkt at distriktene selv skal utarbeide bruksreglene.

Distrikt 30C klarte imidlertid ikke å bli enige om felles bruksregler, og arbeidet ble derfor overtatt av Områdestyret for Vest-Finnmark tidlig i 2013. Områdestyret rakk ikke å bli ferdig med arbeidet innen utgangen av 2013, og arbeidet ble overtatt av Fylkesmannen som fra januar 2014 overtok områdestyrets oppgaver og myndighet.

– Bruksreglene innebærer at det er trukket administrative grenser mellom de enkelte siidaer. Beitefordelingen i bruksreglene er basert på bruksmønsteret i distrikt 30C de siste årene, sier Aarseth.

Heller ikke Midtre sone i Kautokeino klarte å få utarbeidet bruksregler selv og Fylkesmannen i Finnmark har nylig overtatt dette arbeidet. Vestre sone i Kautokeino har laget bruksregler selv.

Prioriterer oppfølging

Enhver plikter å rette seg etter bruksreglene. Brudd på bruksreglene gir grunnlag for sanksjonering og i ytterste fall straff.

– Hvis reglene ikke følges, vil alt arbeidet med disse ha vært bortkastet og Fylkesmannen vil prioritere oppfølgingen av disse, sier Aarseth hos Fylkesmannen i Finnmark

Bruksreglene er ikke til hinder for at siidaer inngår skriftlige avtaler om beitebruk på tvers av siidagrensene, såfremt dette ikke går ut over en tredjepart.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK