Hans musikalske hørsel er unik

Mannen heter John André Eira, alderen er 22. Hele sitt liv har han joiket, dag ut og dag inn. Gamle joiker, nye joiker, sine egne verk.

- Det ble aldri for mye joik. Vi ble så vant til at når John André var hjemme, ja da var det joik for alle pengene.

Det forteller en rørt søster, Inger Anni Utsi. Hun har nemlig nettopp hørt broren sin joike henne, og det et verk hun aldri før har hørt.

For tiden bor og studerer John André i Kristiandsand, titalls med mil hjemmefra. Nå er det derfor filosofi han bruker mest tid på, men joiken, den vil han aldri glemme.

Den ligger naturlig for han.

- Jeg har nok joiket mye opp igjennom, ja. Nå blir det ikke så mye nå som jeg bor i kollektiv. Jeg har ikke fått noen naboklager enda, men de kommer nok om jeg skrur opp volumet på joiken, forteller en lur John André.

Besøkende

Denne dagen kan han imidlertid skru opp volumet så mye han måtte ønske. Det er fredag ettermiddag, og titalls med venner, familie og naboer har samlet seg seg utenfor lavvoen ved barndomshjemmet til John André. De er der for å feire han og hans joik. Hva er vel ikke da mer selvfølgelig enn at han også fremfører?

John André velger å joike fem ulike personlige joiker, hver av de er dedikert til personer som står han nært. Den siste fremførelselen får mange til å tørke øyekroken, men spesielt hos én person: produsent Johan Sara Jr.

Foran lavvoen, med fakkellys og bål, forteller John André direkte til Johan Sara hvor mye han setter pris på hjelpen han har fått og hvor godt de har jobbet sammen. Produsenten smiler, det samme gjør John André.

- Han er en fryd å jobbe med, forteller Johan Sara Jr.

Produsenten snakker om en lærevillig 22-åring, som tar til seg alt han lærer raskt.

- Han har en ekstremt godt utviklet hørsel, jeg blir like imponert gang på gang.

Unik hørsel

Det er kanskje ikke så rart at finnmarkingen spisser ørene ekstra nøye når han hører fin musikk og sang. John André kan nemlig ikke se, og må bruke andre sanser for å oppleve. Det gjør han med godt mot.

- Det at jeg ikke kan se noe, har nok ført til at jeg har en enda bedre sans for musikk, og hører godt. Jeg kan ikke bruke synet mitt, og blir derfor automatisk mer opptatt av å høre.

- Hva slags musikk hører du på da, om du går lei av joik en dag?

- Det går mye i jazz og reggae. Men, jeg går aldri lei av joik, det er viktig å få med.

Joikete

Etter endt fremførsel, beveger samlingen av mennesker seg inn i lavvoen for å komme seg litt vekk fra kulda. Og der er det ikke få som ønsker å gratulerer John André med vel overstått mini-konsert og utgitt plate. Og de som trolig er aller mest stolt, er nok mor og søster.

- Jeg var ikke klar over at han kom til å joike meg, så nå ble jeg veldig glad, sier mamma Marie. Hun kan fortelle om en sønn som hele livet har underholdt familien med joik, og ifølge henne er det John André som er den absolutt beste i familien.

Er hovedpersonen selv enig i det?

- Vi er nok alle musikalske her. Det var mye musikk opp igjennom i barndommen, forteller han.

- Da vi var mindre, pleide John André å lete etter kasseroller for å lage lyd med. Det var aldri stille, ler hun.

Og det er det heller ikke i lavvoen denne ettermiddag. John André må joike, stille opp på "selfies" og selge cdér.