Hopp til innhold

Øker ikke grensa for registrering i momsregisteret

Grensa for registrering i merverdiavgifts-registeret beholdes på 50 000 kroner. – Det synes jeg er kjempebra, sier leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma.

Enige - tross alt

Stortingstoppene enige om budsjettforlik. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik, KrF parlamentariske leder Knut Arild Hareide og Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Regjeringen foreslo i sitt statsbudsjettforslag å heve omsetningsgrensen for registrering i merverdiavgiftsregisteret fra 50.000 kroner til 150.000 kroner, men Venstre og Krf har nå fått gjennomslag for at denne grensa ikke økes.

– Har hatt problemer å nå 50.000

Ellinor Marita Jåma

Leder i Norske Reindriftssamers Landsforbund Ellinor Marita Jåma

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Norske Reindriftssamers Landsforbund skrev sammen med Bondelaget, Akademikerne, Norges Fiskarlag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag et brev til Stortingets finanskomité. I brevet sier organisasjonene at tredobling av beløpsgrensen for mva-registrering svekker muligheten for verdiskaping i norsk næringsliv .

– Jeg er veldig glad for at det var en endring på forslaget og at det ikke ble økt til 150.000. Det ville fått konsekvenser for reindrifta. Det er enkelte som rett og slett har utfordringer også med 50.000 kroners-grensa. Vi har tidligere hatt unntak også fra 50.000 kroners-grensa fordi det er reineiere som har hatt så store tap til rovdyr og ikke hatt muligheter til å kunne oppnå 50.000-kroners-grensa. Vi ser på det som veldig positivt også for dem som er i etableringsfasen, sier Jåma.

Jåma sier at forslaget om å øke grensa til 50.000 kroner har skapt veldig mye usikkerhet.

– Det er snakk om investeringer og sånne ting. Det å beholde den på 50.000 gjør at flesteparten som er i reindrifta fortsatt kan stå i momsregisteret.

– Ville rammet hardt

Å stoppe forslaget om økning av mva-grensa har hatt høyeste prioritet i Bondelagets arbeid med statsbudsjettet. Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes synes det er gledelig at Venstre og Krf fikk gjennomslag for at grensa ikke økes. Bondelaget har sammen med andre organisasjoner påpekt hvilke negative konsekvenser Regjeringens forslag ville fått.

Leiar i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Foto: Norges Bondelag

– Dette er viktig for mange småbedrifter langs hele bredden av norsk næringsliv. Det er likevel en kjensgjerning at en økning av momsgrensen ville rammet landbruket særlig hardt.

– Gode nyheter for småbedrifter

Bartnes sier at det at forslaget nå er trukket, gjør at 50 000 små foretak ikke får økte utgifter.

– Dette er gode nyheter for småbedrifter og norsk matproduksjon, sier Bartnes, og legger til at det er viktig at det er en lav terskel for å etablere bedrifter i Norge.

En økning i momsgrensa ville gjort at næringsdrivende med under 150 000 kr i årlig omsetning, ville blitt betraktet som hobby-næringsdrivende.

– Det ville betydd at de måtte betale moms av alle sine kjøp og investeringer knyttet til virksomheten. En ny PC og en ny traktor ville kostet denne bonden 25 prosent mer.

Duojárat reagerte

Også duodji-organisasjonen Sámiid Duodji har gått imot en heving av momsgrensen. Landsstyret til organisasjonen sendte et brev til sametingsrådet om saken og hvordan dette ville kunne påvirke næringsavtalen.

«Regjeringens forslag får oss som hovedorganisasjon for duodje i Norge til å reagere kraftig. Dette vil medføre stor usikkerhet for duodjebedrifter som i dag har omsetning mellom kr 50.000-150.000. Konsekvensene av dette forslaget vil gjøre at mange duodjeutøvere vil ha for liten omsetning i 2015 til å oppfylle omsetningskravet til driftstøtteordningen i næringsavtalen for duodje.»

Korte nyheter

  • Åarjelsaemien healsoeviermie orre åejvie åådtjeme

    Måantan Åarjelsaemien healsoeviermie sijjen jaepietjåanghkoem Tråantesne utnin.

    Dellie nænnoestin Johan Inge Greff Åarjelsaemien healsoeviermien orre åejvie sjædta.

  • Planen om nye erstatningsbygg er satt på vent

    Stortinget vedtok i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse å stanse nedbyggingen av døgnkapasiteten i psykisk helsevern.

    – Likevel ser vi at Helse Nord bygger ned. Blant annet ved å foreslå nedlegging av døgnbehandling ved de distriktspsykiatriske sentrene i Troms og Finnmark, og det er liten fremdrift i arbeidet med å bygge et nytt UNN-Åsgård for pasienter innen psykisk helsevern og rus.

    Det sa Erlend Svardal Bøe (H) i helse- og omsorgskomiteen under Stortingets spørretime i dag.

    – Nye erstatningsbygg for UNN Åsgård er en prioritet på planen over fremtidige investeringer i Helse Nord, sier Jan Christian Vestre (Ap), helse- og omsorgsminister.

    På grunn av økonomiske utfordringer er dette prosjektet satt på vent.

    Styret i Helse Nord har godkjent å etablere et midlertidig modulbygg på Åsgård for å øke kapasiteten. De har også satt av midler til vedlikehold av byggene på Åsgård, for å redusere driftsrisikoen fram til et nybygg blir realisert, sier Vestre.

    UNN Åsgård
    Foto: Eirik Hind Sveen / NRK