Hopp til innhold

Ble enige om ekstern granskning av Utøya-midlene

Formannskapet i Karasjok kommune er enige om å sette i gang ekstern granskning av Utøya-midlene

Formannskapet i Karasjok

Flere i Karasjok formannskapet støttet ikke ekstern granskning, men etter en god diskusjon ble de enige om å iverksette uavhengig granskning av Utøya-pengebruken.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

– Jeg er veldig glad at vi fikk gjennom dette vedtaket i går, sier Sissel Gaup.

Sissel Gaup

Sissel Gaup

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Gaup er lederen i partiet Karasjok lista i Karasjok kommune som har vært i spissen for å få avklarering om hvordan Utøya-midlene på 2,3 millioner er blitt brukt.

– For Karasjok lista er det viktig å få frem hva ungdommene selv og deres familier selv synes om den hjelpen Karasjok kommune har gitt dem, sier Gaup.

Karasjok kommune har tatt saken veldig alvorlig etter at Utøya-ungdommene klaget over Karasjok kommunens oppfølgning i en NRK-brennpunkt-dokumentar.

Ekstern granskning

Etter at rådmannen, Elfrid Boine, la fram rapporten om hvordan pengene er blitt brukt, så ble pengebruken satt opp som egen sak i formannskapsmøtet umiddelbart etter offentliggjøring av rapporten.

På formannskapsmøtet foreslo Karasjok lista å sette i gang en ekstern granskning.

– Det var veldig godt å få rapporten hos rådmannen, men det er bare rådmannens synspunkter som er kommet frem, sier Gaup.

Først var formannskapet i mot ekstern granskning, men etter en god diskusjon kom de til en enighet.

– Jeg argumenterte med at det er viktig at Karasjok kommune setter i gang tiltak, før fylkesmannen kommer hit og ber om ekstern granskning, sier Sissel Gaup.

Formannskapet ble etterhvert enige om dette sluttdokumentet:

Tilleggsforslag fra Karasjoklista

Formannskapet beklager på det sterkeste på vegne av kommunen, at enkelte ungdommene som var involvert i 22.juli terroren og deres familier ikke har fått den hjelpen de har hatt behov for i etterkant av terroren og som de omsøkte midler på 2,3 mill. skulle brukes til.

Formannskapet ber kommunen engasjere SANKS eller lignende institusjoner omgående, til å gi hjelp til de ungdommene og deres familier, slik at de får tilrettelagt oppfølgingstjeneste etter deres behov.

Formannskapet vedtar å engasjere uhildet instans til å granske hvordan Utøya - 22. juli skjønnsmidlene er brukt av Karasjok Kommune.

De 12 ungdommene med deres foresatte og familier må bli inkludert i granskningen der de får fremlegge deres syn på hvilken hjelp Karasjok kommune har gitt dem etter 22.juli terroren.

Karasjok kommune engasjerer SANKS i Karasjok til å gjennomføre dette arbeidet. Resultatet skal være en del av granskningen.

Disse tiltakene må iverksettes umiddelbart.


Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole