Hopp til innhold

Merket "Sámi Duodji" kvalitetssikrer samiske produkter

Samiske husflidsprodukter kalles for duodji. Derfor er det viktig å sette duodji merket på samiske duodjiprodukter. Dette for å sikre kjøperen om at produktet er ekte samisk vare, det sier lederen for duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta.

Skaller
Foto: Maria Therese R. Oskal / NRK

Duodjimerket

Samtidig som duodjimerket skal sikre kjøperen om det at produktet er ekte samisik duodji, så skal det også vise at produktet er laget av tradisjoll samisk materiale.

På et nylig avhold seminar var duodji,og merking av samisk duodji et sentralt tema. Hermansen sier at duodji er noe alle kan enes om at det er produkter, laget av samer på tradisjonelt samisk vis.

Derfor mener hun at alle duodjiutøvere burde merke sine salgsprodukter med merket for Sámi Duodji.

Duodji - samisk husflid

Duodjimerket består av et nummer, som skal bevise at det er ekte samisk produkt. Merket har også duodjiprodusentens nummer og signatur.

Duodji som en skapende aktivitet, er en viktig del av den samiske kulturen. Sami duodji er en identitetetsfremmende faktor på lik linje med andre næringsformer og kulturtrekk, som språk og kultur.

Duodjimerket eies av Samerådet

Det er Samerådet som eier duodjimerket, men det er organisasjonen Sámi Duodji som har bruksretten. Sámi Duodji har så har gitt bruksretten til Duodjeinstituttet.

Duodjimerket ble opprettet 16. mars i 1983, men det er ikke så mange som har tatt det i bruk.

Lederen for Duodjeinstituttet, Inga Hermansen Hætta, oppfordrer alle duodjiutøvere til å ta i bruk duodji merket, fordi merket symboliserer at det som er laget, er ekte samiske produkter.

Inga Hermansen Hætta

Inga Hermansen Hætta

Foto: Thoralf Balto / NRK

Korte nyheter

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.

  • Trekker drikkevanns-protest

    De planlagte vindturbinene som kunne true drikkevannet i Berlevåg, skal flyttes.

    Det har Varanger Kraft Hydrogen besluttet.

    I fjor sa Mattilsynet nei til å utvide vindkraftanlegget på Raggovidda. Grunnen var at et eventuelt utslipp av kjemikalier ville havne i drikkevannet.

    Men en flytting av fire turbiner var alt som skulle til. Nå har Mattilsynet trukket tilbake sin innsigelse.