Hopp til innhold

Energidrikk gir hjerte- og nevrologiske problemer

Forskning viser at over 40 prosent av innringerne til giftinformasjonen i USA handler om småbarn som har konsumert energidrikk. Rektor i Lakselv er klar på at denne typen drikke ikke er tillatt i skolen.

Var døden nær etter å ha drukket energidrikk

Flere rektorer nekter sine elever å innta energidrikk i skoletiden. ILLUSTRASJONSBILDE.

Foto: Erlend Kester Moe / NRK

– Dette er ikke lov på hverken barne- eller ungdomsskole. Hvis vi observerer dette blir drikken inndratt og tømt ut, forteller rektor på barne- og ungdomsskolen i Lakselv, Rune Røksland.

Les også: Henrik var døden nær - leger tror energidrikk er årsaken

Unormal hjerterytme og nevrologiske problemer

En ny forskning foretatt av den Amerikanske giftsentralen viser til at i 57 prosent av de rapporterte sakene kunne innringerne melde om unormal hjerterytme og 55 prosent av innringerne meldte om nevrologiske symptomer etter inntak av energidrikk.

– Innholdsmessig er det like mye sukker i energidrikk som i brus, så det er ikke sukkerinnholdet som har noe å si. Det som har noe å si er hvor stort forbruk du har. Drikker du for mye energidrikk så vil kroppen selvsagt reagere, forklarer kommunikasjonsrådgiver i Ringnes, Nils Gunnar Nirisrud.

Les også: Vil ikke ha aldersgrense på energidrikk

40 000 telefonsamtaler i året

Giftinformasjonen i Norge får inn 40 000 telefonsamtaler i året hvor 40 prosent handler om legemidler og 40 prosent om kjemikalier. De resterende er om planter, sopp, huggorm osv.

– Vi har to hovedgrupper som ringer oss: Samtaler om barn som har utforsket og smakt på ting de kommer til f.eks. vaskemidler, planter, bær, legemidler de finner på nattbordet osv. og så har vi en annen stor gruppe som omhandler mennesker som tar legemidler og annet som en del av selvskading og/eller rus, forteller seniorrådgiver for giftinformasjonen, Mari Tosterud.

Rektor Arnulf Soleng

Rektor ved Karasjok barne- og ungdomsskole, Arnulf Soleng er streng på at elever ikke får ta med seg energidrikk inn i klasserommet.

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

NRK Sápmi tok en rask telefon til rektor for Karasjok barne- og ungdomsskole, Arnulf Soleng. Han kan bekrefte at det har et likt standpunkt som skolen i Lakselv.

– Hvis vi observerer barn som har dette vil lærer ta en samtale med elev. Hvis det hender gjentatte ganger vil vi involvere foreldre for å løse problemet, forteller Soleng.

Få bekymringsmeldinger om energidrikk i Norge

Typiske tegn på mild koffeinforgiftning er uro, hjertebank, magesmerte og kvalme.

– Ring oss ved svake symptomer eller om man er bekymret for om det kan være farlig, men kontakt lege ved sterke symptomer, sier Tosterud.

Tosterud kan også fortelle at de får svært få henvendelser om energidrikk.

– Vi har ikke mange spørsmål om energidrikk i det hele tatt. Vi får veldig få henvendelser i løpet av et år. Vi får noen ganger telefoner fra bekymra småbarnsforeldre som har smakt på energidrikk, og ungdommer som har drukket mer. Vi får veldig sjeldent telefoner om alvorlige hendelser.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK