Hopp til innhold

Vikingsentrum bebodd av samer

Burøya i Steigen var i vikingtida høvdingsete og tingplass. En temakveld om samiske slekter viste at øya også var bebodd av samer.

Sagaspelet i Steigen

Den samiske historien i Steigen er lite synliggjort. Her et bilde fra Steigen sagaspill.

Foto: Lars-Bjørn Martinsen

– Det mest interessante var å trekke fram samer som bodde på Burøya rett utenfor Steigen kirkested på Engeløya, det stedet som vi alltid hører om som høvdingesete og tingplass. Men for bare 200 år siden bodde det samer ute på Burøya. Det hadde vært interessant å finne ut hva de gjorde og drev med.

Eva-Ditte Donat

– Det blir flere kvelder med samisk historie, sier Eva-Ditte Donat fra Nordlandsmuseet, som var med å arrangere temakvelden.

Foto: Idar Kintel / NRK

Det sier Eva-Ditte Donat ved Nordlansmuseet, som sammen med Steigen Historielag arrangerte temakveld om samiske slekter i Leinesfjord i Steigen.

Mange etterkommere

Mangeårig slektsforsker Peter Berg Mikkelsen var foredragsholder under kvelden og sier han skjønner at slike funn er interessante.

– Det er et dødsboskifte fra 1820, for en same som er registrert med bosted på Burøya utenfor Engeløya. Han har mange slektninger i Steigen, Sørfold, Hamarøy, Lødingen og i Sverige. Jeg kan ennå ikke svare på hva han drev med. Et spørsmål er jo om han for eksempel hadde rein på den ytterste øya i Steigen. Men det var netto verdi i hans dødsbo, det var ikke et verdiløst bo.

Samisk slektsforskning utfordrende

Berg Mikkelsen forklarer at samisk slektsforskning er utfordrende med tanke på samenes levemåte. Samene krysset landegrensene for eksempel mellom Norge og Sverige, og i tillegg dro de nord og sør mellom ulike kommuner.

Peter Berg Mikkelsen

Peter Berg Mikkelsen har drevet med slektsforskning i 22 år. – Timene flyr når jeg holder på med dette.

Foto: Idar Kintel / NRK

– Historisk sett kjøpte ikke samene gårder slik som bumenn, da mange flyttet med rein. Derfor kan man ikke følge slekten på en gård. Det kunne bli slik at de døpte ett barn i Hamarøy, ett i Steigen og noen i Jokkmokk. Slik var det også i områdene i Steigen. Man kan ikke bare gå i bøkene på svensk side og så ha oversikt over hele familien.

- Det er ikke så lett, for i kirkebøkene så er det ikke alltid slik at det står at de var samer - selv om de var det.

Samisk historie lite kjent

Donat sier at den samiske historien ikke er så veldig godt kjent i Steigen.

– I Steigen er fokuset veldig stort på den norrøne historien. Vi hører mye om vikingetida og jernalderen, men vi vet jo at det ikke bare var norrøn befolkning i Steigen - men at det også fantes samisk befolkning.

Synnøve Solbakken

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var blant deltakerne på temakvelden om samiske slekter i steigen.

Foto: Idar Kintel / NRK

Synnøve Solbakken fra Bogøya i Steigen var en av rundt 30 oppmøtte på temakvelden og synes kvelden var kjempeinteressant.

– Jeg har drevet litt slektsforskning selv, og jeg vet jo at vi har samiske aner. Og når jeg hørte Peter skulle komme, så var jeg bare nødt til å komme å høre på. Det er veldig interessant å få vite hva som er bak i tiden.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.