Hopp til innhold

Glemte å svare på søknad

Sametinget glemte å svare om de vil støtte kunstgressbane. Søkerne har ventet på svar et år allerede.

Sametinget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Bjørkvik Aktivitet i Tysfjord har i nesten et år ventet på svar fra Sametinget på om de får støtte til kunstgressbane.

Hittil har de ikke hørt noe fra Sametinget, forteller prosjektleder Ivar Otto Knutsen i Bjørkvik aktivitet.

– Merkelig

– Det er merkelig at vi ikke har fått svar på søknaden, sier Knutsen.

Bjørkvik Aktivitet søkte 30. oktober i fjor om 800.000 kroner i støtte fra Sametinget. De vil lage kunstgressbane til Bjørkvik og Musken i Tysfjord. Knutsen forteller at han har vært i kontakt med Vibeke Larsen i sametingsrådet.

– Hun bekreftet at dette skulle ordne seg, men det var jo en muntlig bekreftelse, sier Knutsen.

– Beklagelig

Vibeke Larsen

Vibeke Larsen

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Vibeke Larsen forteller at de har prøvd å finne penger til dette og saken har også vært behandlet i Sametingets plan- og finanskomite. Der ble det vedtatt at de ikke kunne støtte slike prosjekter.

– De har fått avslag på en søknad. Så kom det en søknad til og rådet prøvde å finne finansiering, og saken var også oppe til debatt i plan- og finanskomiteen, men deres innstilling var negativ i forhold til å åpne for å støtte slike prosjekter.

Larsen medgir at det ikke er bra at søkerne ikke har fått svar på søknaden.

– Jeg beklager på det sterkeste at man ikke har svart dem. Sånn skal det ikke være.

– Kontakt sivilombudsmannen

Førsteamanusesis ved det Det juridiske fakultet Unniveristet i Tromsø, Magne Frostad synes det er rart at Sametinget ikke på et år greier å svare søkere.

– Jeg synes dette framstår som noe underlig. Enkelte saker kan ta mer tid enn andre, men da skal man sende et foreløpig svar, sier Frostad.

Hans anbefaling til andre som opplever å ikke få svar er å involvere sivilombudsmannen.

– Det viser seg at forvaltningen har en tendens til å skru opp sin effektivitet når sivilombudsmannens kontor blir involvert.

Lover et svar snarest

Rune Fjellheim

Direktør i Sametinget Rune Fjellheim

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Også direktør i Sametinget Rune Fjellheim beklager at søkerne ikke har fått svar.

– Det er beklagelig at de ikke har fått svar og det skal ikke være slik. Det skal ikke være mange som ikke har fått svar, men disse har nok ikke fått svar på grunn av forskjellige årsaker.

Fjellheim sier at en av grunnene kan være at slikt ikke er prioritert i budsjettet.

– Søknaden har falt mellom to stoler, når det gjelder hvordan man skal behandle dette i forhold til tilskuddsordningen. Men det er ikke et godt svar på hvorfor søkerne ikke har fått svar på søknaden.

Fjellheim sier de behandler mange tusen søknader i året og derfor ikke kan love at slikt ikke kan skje igjen.

– Men vi ha en gjennomgang av rutinene og lover å svare Bjørkvik Aktivitet så fort som mulig om de får støtte eller ikke, sier Fjellheim.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK