Hopp til innhold

Samiske barn utsettes for grov mobbing i Alta

"– Samehore!" Dette er bare et eksempel på hva samiske barn kan få høre i skolegården på ungdomsskolen i Alta.

Video nsps_upload_2009_11_19_20_37_45_826.jpg
Denne videoen er dessverre ikke tilgjengelig. Kontakt oss dersom du har spørsmål.

Mobbinga skal foregå både verbalt og fysisk. Se nett-tv over.

Foreldrene og rektoren er bekymret for mobbingen.

GULDAL: GIVSSIDEAPMI ALTTAS

"Din fjellfinn", er et annet uttrykk som samiske barn ofte får slengt etter seg av andre barn.

– Mobbingen skjer på ulike måter. Fra verbal mobbing med sjikanering til trusler og grove voldsepisoder.

Det forteller en av de seks foreldrene som NRK Sámi Radio har snakket med. Foreldrene ønsker å være anonyme av hensyn til barna.

– Gjenspeiler foreldrenes holdninger

Alta ungdomsskole
Foto: Marie Elise Nystad / NRK

De er ikke i tvil om at samiske barn er lettere utsatt for mobbing enn andre barn.

– Mobbingen skjer ikke bare i skolegården. Men også på nett, forteller en annen mor.

Hun tror at barna ofte gjenspeiler det som skjer rundt om i private hus.

Jeg har opplevd mange diskusjoner rundt kjøkkenbordene i private hjem om ulike konflikt saker. Diskusjonene skjer i barnas påhør, og samer blir ofte stemplet som årsaken til at konflikter oppstår. Det være seg i snøskuterkjøring eller i næringskonflikter mellom reindriftsutøvere og bønder. En slik generalisering fører til en stadig lavere terskel for mobbingen av samiske barn.

– Vanskeligere livssituasjon

Øystein Røsland, rektor på Alta ungdomsskole

Øystein Røsland, rektor på Alta ungdomsskole

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Selv om rektor Øystein Røsland tar signalene på alvor, så tror han ikke at mobbing er noe stort problem på ungdomskolen i Alta på et generelt grunnlag.

Han ønsker ikke å kommentere enkelepisoder, men bekrefter likevel at det prosentvis er flere samiske barn som blir mobbet på skolen.

– Jeg tror at samiske barn på Alta ungdomsskole ofte har en vanskeligere livssituasjon og skolesituasjon enn andre norske barn. De går på en norsk skole i et norsk samfunn. De lever i Finnmark der det ikke er lett å være samisk i norsk område, sier Røsland.

Det første han reagerte på da han flyttet til Alta for 40 år siden, var at det blant altaværinger nærmest var legitimt å gjøre narr av samer. Etter hans mening er denne situasjonen ikke blitt endret i løpet av den tida han har bodd i Alta.

– Det virker som om det er tillatt å fleipe med og hetse samiske næringer og samisk kultur, sier Røsland.

Advarer foreldrene

Leder i Konfliktrådet for Vest-Finnmark, Elin Fredriksen, mener at barna ofte gjenspeiler holdninger som foreldre har.

– Barn er veldig lojal i forhold til sine foreldre. De vil ofte ta foreldrenes standpunkter med seg ut i sitt barnesamfunn.

Fredriksen maner voksne og foreldre å være forsiktige med hva de prater om i barnas påhør.

– Små gryter har også ører, advarer Fredriksen.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi