Hopp til innhold

Kunst som skal brukes

Av en gammel garasje har tre kunstnere bygd en sauna. Årets hovedutstiling på Márkomeannu er laget for å brukes.

Festivalbadstu på Márkomeannu 2010

Slik ser en ekte festivalbadstu ut.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

- Ta med håndkle, alle er velkommen til å benytte festivalbadstua, sier de tre kunstnerne bak årets hovedutstilling på Márkomeannu.

Arkitekt Joar Nango har sammen med kunstneren Sille Storihle og møbeldesigneren Silje Figenschou Thoresen denne uka jobbet på spreng for å ferdigstille badstua til åpningen av festivalen som var i går, torsdag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nango, Thoresen og Storihle

Arkitekt Joar Nango, møbeldesigneren Silje Figenschou Thoresen og kunstneren Sille Storihle tar seg en pust i bakken under bygginga av festivalbadstua.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Var en gammel garasje

Festivalbadstuen var opprinnelig en gammel garasje. Garasjen som var i nærområdet, ble revet ned og materialet ble så brukt til å bygge en sauna.

– Improvisasjonskompetanse og evnen til å lage det man selv trenger med de tingene man har tilgjengelig har vært en faktor i dette prosjektet, sier Silje Figenschou Thoresen.

De tre kunstnerne kaller seg selv for «Skole for dissens».

– Når vi møtes vil vi gjerne lære nye ting, denne gangen hadde vi lyst å bygge noe, sier Silje Figenschou Thoresen.

Intim setting

Sille Storihle

Sille Storihle igang med festivalbadstua.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Valget falt på badstu fordi de ville lage noe som kan bli en del av en festival som har mange aktiviteter.

– Badstu består av et rom hvor man blir mer intim og man møter folk man ikke hadde møtt ellers. Vi har lyst å tilføre noe til festivalen som vi håper publikum også setter pris på, sier Sille Storihle.

– Det intime rommet er interessant, som arkitekt er jeg mer interessert i rom som noe sosialt, og ikke nødvendigvis som noe materielt eller fysisk. En badstu er veldig interessant på den måten, noen av de beste samtalene jeg har hatt har vært i en sauna, sier Joar Nango.

Tenner på ideen

Joar Nango

Arkitekt Joar Nango.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Badstua er ikke veldig stor, seks personer kan samtidig få plass inne i bygget.

– Syv personer får kanskje plass hvis de er veldig gode venner, sier Silje Figenschou Thoresen.

Kunstnerne håper at badstua blir flittig brukt under festivalen.

– Det virker som om folk tenner på ideen om å ta badstu på festivalen, selv om kanskje dusjforholdene er litt dårlige. Men vi har jo planer om å bygge videre mens festivalen pågår, så det hadde jo vært en av de tingene som det hadde vært morsomt å få gjort noe med, sier Thoresen.

– Men badstu, er det kunst det da?

– Om det er kunst eller ikke, det er ikke så viktig. Det viktigste er at nå er det fyr i ovnen og snart kan vi klyve opp på benkene, sier møbeldesigneren Silje Figenschou Thoresen.

Fyrer i ovnen

Arkitekt Joar Nango tester ut vedovnen.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Korte nyheter

  • En person sendt til UNN etter påkjørsel i Tromsø

    Fredag kveld melder Troms-politiet at en person er blitt påkjørt i Tromsø.

    Meldinga kom like etter klokka 20.

    På X opplyser politiet at en person er kjørt til UNN.

    Skadeomfanget er foreløpig ukjent.

    – Vi jobber på stedet med å få klarhet i hendelsesforløpet.

  • Badjel 2 proseantta nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa čađa

    Álbmotdearvvašvuođa (FHI) logut čájehit ahte 5,4 proseanta buot nissoniin snuvssejit áhpehisvuođa álggus. Dušše bealli dain, sullii 2,3 proseantta, nagodit heaitit snuvssemis go leat áhpeheamit, čállá P4.

    Jagi 2023 dieđihedje 761 nissona ahte sii snuvssejedje go šadde mánáid ládje. 319 nissoniin snuvssejedje ain go áhpehisvuohta nogai.

    - Dát han suorggahahttá hui ollu, go mii diehtit ahte das sáhttet leat stuorra váikkuhusat mánnái, lohká Kreftforeningen váldočálli Ingrid Stenstadvold Ross aviisii.

    Son čujuha dasa ahte váttisvuođat nugo vuolit riegádahttindeaddu ja stuorit riska áratriegádeapmái, sáhttet čuožžilit jus snuvsse dan botta go lea áhpeheapme.

    Mánná sáhttá maid oanehis bottu heaitit vuoigŋamis dahje oažžut vigi baksamis ja guomis.

    - Lea hui dehálaš heaitit. Ja jáhkán eanaš nissonolbmot dihtet dan, dadjá son.

    23 proseantta Norgga nissoniin gaskal 25 ja 34 jagi snuvssejit.

    Hvit snus.
    Foto: Øyvind Sandnes / NRK
  • Fortsetter med rovdyrkonsultasjoner neste uke

    Klima- og miljødepartementet, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) hadde i dag sitt andre konsultasjonsmøte om tiltak knyttet til forvaltningen av rovvilt.

    Heller ikke i dette møtet ble de enige om alt, og derfor fortsetter konsultasjonene i neste uke.

    Sametingsråd Berit Marie P.E. Eira, som representerer Flyttsamelista på Sametinget, forteller at de nå først kan ta fatt på de reelle konsultasjonene som angår rovdyrproblematikken.

    – Staten startet konsultasjonene med det som målsetting at i bytte mot disse rovdyrtiltakene skulle reindriftsnæringen gå med på planlagte energiutbygginger i reindriftsområder, sier Eira.

    Dette ble blankt avvist fra Sametinget. Hun påpeker at det oppleves som svært urimelig å komme med slike krav, all den tid Sametinget og reindrifta i flere år har fortalt om hvor store utfordringer reindrifta har med rovdyrtap.

    – På dagens møte ble det omsider enighet om at disse konsultasjonene dreier seg kun om rovdyrproblematikken, forteller Eira.

    Klima- og miljødepartementet har ikke hatt anledning til på kommentere denne saken i dag. På e-post svarer de NRK at henvendelsen besvares mandag.

    Det gjenstår fortsatt flere punkter for partene, og de skal møtes igjen neste uke. Hensikten med tiltakene er å redusere rovvilttrykket i reinbeiteområder der det skal gjennomføres utbygginger.

    Før partene gikk hver til sitt i dag, ble de imidlertid enige om et par hastetiltak som skal gjelde allerede fra i dag.

    – Blant annet skal det nå gis skadefellingstillatelse raskere enn det som er tilfelle i dag. Og vi har også gitt klar beskjed om at slik skadefelling også skal gjelde ørn, sier Eira.

    Selv om flere tiltak kan bli besluttet og settes i verk som følge av disse konsultasjonene, ber regjeringen relevante forvaltningsmyndigheter følge opp og iverksette disse tre tiltakene umiddelbart:

    1. Miljødirektoratet skal ha en økt innsats for å gjennomføre ekstraordinære uttak av jerv, med særlig fokus på områder hvor det over tid har vært store tap til jerv og i områder med bestandstall som har ligget over det regionale bestandsmålet. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres.
    2. Der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, skal miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Uttak i eller i tilknytning til kalvingsområder for tamrein skal prioriteres. Miljødirektoratet skal gi dette svært høy prioritet.
    3. Senket terskel for skadefelling av rovdyr i kalvingsområder for tamrein som ligger innenfor prioritert yngleområde for rovvilt, innenfor rammene av rovviltforliket.