Hopp til innhold

– En hån mot oss

Kiwi-kjeden feiret seg selv i Tromsø i går, i 650 neongrønne «samekofter» fra Kina. Adjágas trakk seg fra spillejobben.

Kiwi-kofter

De som var i Tromsø fredag, var vitner til asiatisk duodji, og hørte garantert Mathis Hætta og Sverre Kjeldsbergs gamle slager 'Samiid Ædnan'.

Foto: PRIVAT

Kiwi-kjeden samlet i helga ansatte fra hele landet til årsfest i Tromsø. I forkant av årsfesten hadde festkomiteen kommet på ideen om å kle alle de 650 deltakerne i matchende neongrønne kofter.

Og for å løfte arrangementet ennå et par hakk høyere inn i det samiske, var gruppa Adjágas booket til å spille på arrangementet.

Det hersker i dag delte meninger om hvor genialt og hysteriske morsomt det egentlig var.

– Jeg ble sjokkert

Sara Marielle Gaup

Sara Marielle Gaup fra gruppa Adjágas, syntes det var et trist syn å se koftekledde Kiwi-ansatte i Tromsø i helga.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sara Marielle Gaup fra gruppa Adjágas, forteller at de ble mildt sagt sjokkerte i går ettermiddag.

– Vi var totalt uforberedt på dette, sier Gaup.

Hun forteller at under lydprøvene var det veldig god stemning. I forbifarten hørte gruppens medlemmer at Kiwi-sjefene hadde satt i stand en stor overraskelse for de ansatte.

De ønsket ikke å fortelle hva overraskelsen gikk ut på, men røpet at festen skulle ha et samisk tema.

– Vi syntes det var greit nok. Vi dro fra lydprøvene og tilbake til hotellet, og ble sjokkerte over synet som møtte oss der, sier Gaup.

Utenfor hotellet sto 4-5 stykker iført neongrønne klovnekofter, gode og fulle med hver sin øl i hånda.

– Jeg ble totalt sjokkert og satt ut; dette kan ikke være sant, var det første jeg tenkte. Vi forsto jo med det samme at dette kom til å være vårt publikum senere på kvelden, og beslutningen om å trekke oss fra spillejobben ble tatt der og da. Dette går i mot alt vi står for og tror på, sier Gaup.

Draktene skal visstnok være produsert i Kina.

Arrangørene forsto avslaget

Adjágas kontaktet arrangøren umiddelbart, og arrangørene hadde full forståelse med at de ikke ønsket å delta på dette.

Så langt NRK Sámi Radio har klart å finne ut av stuntet, var det kun et fåtall som visste om koftene. Det skulle jo være en kjempespennende overraskelse for de ansatte, så det ble hemmeligholdt helt til det siste.

Sara Marielle forteller at hele hendelsen var en trist opplevelse, og håper Kiwi-kjeden går høyt ut og beklager dette.

–Vi tar dette som en hån mot oss personlig, men også en hån mot hele det samiske folk. Vi føler oss rett og slett lurt, og er meget skuffet over Kiwi-kjedens manglende innsikt, sier Gaup.

Hun synes det triste var at Kiwi-ansatte gikk rundt og festet og drakk i klovnekoftene.

– Slik bidrar de bare til å bygge mer opp under fordommene som det samiske folk har slitt med, sier Sara Marielle Gaup til NRK Sami Radio.

Kiwi beklager

NRK Sámi Radio har i dag forsøkt å komme i kontakt med Kiwi-kjeden, uten å lykkes nevneverdig. Eneste responsen er en kort sms fra administrerende direktør Per Erik Burud:

«Hei! Har ingen kommentar utover å beklage hvis vi har støtet noen. Det var på ingen måte meningen. Mvh Per Erik Burud».

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK