Hopp til innhold

Stor interesse for datakurs blant eldre

Banknedleggelse medførte behov for økte datakunnskaper blant seniorene og interessen for å lære seg å bruke nettbank er stor.

Eldre i Tysfjord lærer databruk

Seniorer i Tysfjord på datakurs

Foto: Harrieth Aira / NRK

Da Sparebanken Narvik i fjor la ned filialen på Drag i Tysfjord og samtidig også fjernet minibanken på stedet, ble mange dragsværinger spesielt eldre, helt uten bankforbindelse på Drag. Behovet for å lære å bruke nettbank oppstod.

Tysfjord demensforening fikk midler fra Nordland fylkeskommune til å arrangere datakurs for eldre, og startet derfor i høst opp et datakurs spesielt tilpasset eldre.

– Det har vært stor etterspørsel etter slike kurs. Med de forespørslene som har vært hadde jeg kunnet fylt opp to slike kurs, men vi måtte sette en grense for det er ressurskrevende å undervise kursdeltakere helt fra scratch, sier kurslærer Bård Eriksen som er kurslærer på vegne av Tysfjord demensforening.

Gulldal: Dáhtákurssa vuorasulmutjijda

Seniorene faller utenfor datasamfunnet

Flere av de eldre hadde lite eller ingen forhåndskunnskap om databruk. Og dette er i tråd med flere undersøkelse om eldre og databruk.

Tall fra interesseorganisasjonen Seniornett viser at så mange som en halv million mennesker i Norge er uten Internett.

– Det er jo et alvorlig demokratisk, sosialt samfunnsproblem, sa Ingeborg Moræus Hanssen som er styreleder i Seniornett til NRK Sámi radio i vår.

Les: – Dramatisk at ikke flere eldre har internett

Også samenes representant i Statens seniorråd, Morten Jonas Danielsen peker på det samme.

– Det er de eldre som blir rammet fordi de ikke har den nødvendige kunnskapen om databruk. Og dette er særlig problematisk i forhold til ulike tjenester for eksempel også den automatisering som skjer innen bilettjenester der de som ikke behersker dette fullt ut rammes, sier Danielsen.

– Dette rammer spesielt eldre i distriktene fordi de har svært få andre alternativer, og dermed er dem tvunget til å ta i mot de endringene som blir dem presentert, påpeker han.

Vil ufarliggjøre PC-en

Mange kan en terskel for å tore å bruke PC-en selv om dem har datamaskin hjemme. Det kan oppfattes som vanskelig, og man har ingen å hjelpe seg med når dataproblemer oppstår.

Kurslærer Bård Eriksen vil ufarliggjøre PC-en

Kurslærer Bård Eriksen vil ufarliggjøre PC-en

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Vi prøver å ufarliggjøre PC-en. Mange eldre har jo et inntrykk av at det er noe skummelt og veldig fremmed, forteller Bård Eriksen.

– De skal derfor i løpet av kurset bli kjent med PC-en, lære hvordan komme seg inn på Internett, lese aviser, se på nyhetssendinger som NRK og lære hvordan de kan lytte til Sámi radio via nettradio.

–De skal også få lære hvordan nettbank fungerer, lære å skrive brev og opprette e-post. slik at de skal kunne sende mail til hverandre eller til offentlige myndigheter for de som ønsker det, forteller Eriksen.

– Hvis det blir tid skal de eldre også lære om videokommunikasjon over Skype. Det kan nok bli veldig spennende, tror jeg, forteller han videre.

Nettbank er motivasjonen

Internett og bruk av banktjenester via nett synes å være motivasjonen for å begynne på datakurs.

– Jeg vil lære hvordan jeg kan bruke Internett og betale regninger via nett, forteller Susanne (Dokken) Amundsen, en av kursdeltakerne.

Hun er ikke helt ukjent med data, da hun tidligere drev eget firma og brukte data i forbindelse med regnskapsføring og lignende. Men hun har ikke oppdatert seg i forhold til de nyeste tjenestene en kan få utført via data.

Søren Pedersen vil lese aviser via nettet.

Søren Pedersen vil lese aviser via nettet

Foto: Harrieth Aira / NRK

Da NRK Sámi radio var innom deres andre kurskveld var det kursing i tastaturbruk og bruk av datamus, og hvordan en skal slå av og på PC-en, som stod på dagsorden.

– Jeg er ikke så veldig datafrelst akkurat, men i det minste vil jeg lese aviser på nett. Det er sikkert mange andre ting jeg ikke vet, sier en annen av kursdeltakerne, Søren Pedersen.

– Jeg kunne litt fra før, og litt har jeg fått til her, men det er ikke akkurat det store, sier han ivrig fokusert over datamaskinen.

– Offentlige myndigheter må betale for kursene

Selv om det er stor interesse blant de eldre på Drag for å lære mer om databruk kan ikke Bård Eriksen verken love flere nybegynnerkurs eller kurs for de som ønsker å lære mer enn dette ene basiskurset.

– Jeg tror ikke man får folk som ikke har brukt PC før til å betale en kursavgift på to-tre tusen kroner, sier Bård Eriksen.

– Dette kurset har vært gratis og det har vært avgjørende for interessen, sier han.

Morten Jonas Danielsen, samisk representant i Statens seniorråd

Morten Jonas Danielsen, samisk representant i Statens seniorråd.

Foto: Per Inge A. Åsen / NRK

Samenes representant i Statens seniorråd, Morten Jonas Danielsen er enig med Bård Eriksen.

– Den økonomiske bøygen har helt klart en betydning for en stor gruppe eldre pensjonister. Kanskje mange av dem er minstepensjonister, og store kurskostnader vil kunne bli økonomisk tungt for disse, sier Danielsen.

– Når det offentlige oppmuntrer til økt databruk og alt legges til rette for det, da må man jo sørge for at alle har muligheter for å benytte seg av de nye tilbudene og tilegne seg kunnskap om dem. Derfor må det offentlige være med å bidra med midler slik at man kan få gjennomført nødvendig kursing, sier han.

– Ellers blir konsekvensene at det vil være grupper i samfunnet som ikke får delta i den samfunnsutviklingen som den øvrige befolkningen får, påpeker han.

Danielsen applauderer det som nå skjer på Drag.

– Det er kjempebra det man gjør i Tysfjord nå, og dette må jo være et eksempel for andre å følge opp, sier han.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK