Hopp til innhold

Øver på sultkatastrofe

Hvordan skal reindriftsutøvere, Reindriftsforvaltningen, Mattilsynet og reinpolitiet håndtere situasjonen, hvis det oppstår en større sultkatastrofe i vår-vinter? Det skal de øve på i neste måned.

Sultet i hjel
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

HØR: JAN FREDRIKSEN

Katastrofeøvelsen er et ledd i et tettere samarbeid mellom Reindriftsforvaltningen og Mattilsynet.

– Det er naturlig å starte samarbeidet med å se på de erfaringer som vi har fra høstsesongen i år, forklarer regiondirektør Jan Fredriksen i Mattilsynet for Troms og Finnmark.

Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen ønsker å være forberedt på et "i verste fall scenario".

Scenario er gjerne forstått som en strategi, en tenkt handlingsgang. Et scenario skisserer mulige fremtidige handlingsplaner. Det er et planleggingsverktøy for å analysere og strukturere tanker om alternativ utvikling i fremtiden.

Reineiere slo alarm

Reinflokkene i Finnmark vokser . Samtidig stuper vekten på kalvene i mange distrikter.

I begynnelsen av desember slo reineier Per Mikkelsen Bals i Kautokeino alarm , hvor et stort antall fremmedrein var sultet i hjel i hans vinterbeiteområde.

Det er uvanlig at rein dør av sult i denne tiden av året. Dette skjer vanligvis ut på vår-vinteren. Både forskere og reineiere har gitt uttrykk for sterk bekymring, og frykter omfattende reindød .

Før jul var landbruksminister Lars Peder Brekk i Karasjok, og presenterte strakstiltak . Et av tiltakene er tollfri omport av fór fra Finland.

Foretar risikoanalyse

Nå skal en egen arbeidsgruppe sammen med veterinærer i Mattilsynet og agronomer i Reindriftsforvaltningen, foreta en risikoanalyse.

– Med det erfaringsmaterialet man har, så vil man kunne se om det her er spesielle flokker på vidda som kan komme opp i en utsatt situasjon på vår-vinteren. Vi vil da kunne veilede næringa, forhåpentligvis i forkant av eventuelle problemstillinger. Det er best å være føre-var, forklarer Fredriksen.

Sultkatastrofe-øvelsen vil bli samkjørt med reindriftsforvaltningen.

– Men også reinpolitiet vil bli trekket inn hvis dette viser seg å være nødvendig.

– Hvordan vil en slik øvelse skje i praksis?

– I første fase vil det være en såkalt "tabeltopp" øvelse. Fagpersoner fra Mattilsynet og Reindriftsforvaltningen vil i fellesskap gjennomgå rutiner for et eventuelt krisescenario som vi tegner opp. Så tester vi planene i forhold til dette.

– Hvor sannsynlig er det at et slikt krisescenario kan bli en realitet?

– Det er det for tidlig å si noe om. Vi har akkurat begynt analysearbeidet.

Fortsatt gode beiter

Fredriksen forteller at meldinger fra Reindriftsforvaltningen tyder på at vinterbeitene for øyeblikket er gode.

– Beitene er lett tilgjengelige. Det er lite snø og man ser at flokkene som nå er på vinterbeitene har muligheter til å spise seg opp i vekta. Vi håper at de skal kunne bli såpass robuste at dem også takler vår-vinteren, sier Fredriksen.

Men han kan ikke garantere noe.

– Vi vet at det er mye rein på vidda, som kan gjøre at man kan komme opp i kritiske situasjoner. Det må vi i fellesskap med næringen forberede oss til.

Til tross for at beitetilgangen foreløpig er bra i store områder, mener han frykten for en sultkatastrofe i enkelte områder er reell.

– Da må vi ta våre forholdsregler.

Øvelsen starter i februar

Arbeidsgruppen som skal utvikle beredskapsplanen, møtes i Tromsø i tida 20-22. januar.

– En forbedra plan vil være ferdigstilt i slutten av denne måneden. Umiddelbart etterpå vil den første øvelsen iverksettes.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.