– Urovekkende signaler fra regjeringen

– Norge vil komme i et nokså merkelig lys hvis man i en så viktig rettighetssak unnlater å ta hensyn til de rettsgrunnlagene som finnes før man konkluderer med at det ikke finnes noe rettsgrunnlag. De signalene man har fått de siste årene er nok til dels urovekkende, sier Steinar Pedersen til NRK Sápmi.

Regjeringsadvokaten avviser fiskerett

Den norske regjeringen vil trolig i nærmeste fremtid ta stilling til Kystfiskeutvalgets innstilling om fjord- og kystfiskernes rett til sjøfiske i Finnmark. Det regjeringsoppnevnte utvalget som ble ledet av tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, mener at «på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, har folk bosatt ved fjordene og kysten i Finnmark retten til fisk i havet utenfor fylket».

• Les mer: – En rettsplikt å sikre lys i husan
• Les mer: – Dette skal vi slåss for, Carsten

– Alle finnmarkinger - uansett om de er samer eller nordmenn - skal ha førsteretten til fisken innenfor en firemils grense, fastslo Smith da innstillingen ble lagt fram i februar 2008.

Regjeringsadvokaten avviste imidlertid sentrale forslag i innstillingen og skrev i høringsuttalelsen at den rettslige forankringen for forslaget var for svakt.

• Les mer: Avviser spesielle fiskerettigheter
• Les mer: Toppjurister i strupen på hverandre
• Les mer: Vil ikke legge bort Smith-utredningen

– Aldri blitt fratatt noen rett

Men det er bare tull at det ikke finnes gamle ordninger i Finnmark som taler til fordel for finnmarkingenes sjøfiskerett, sier Steinar Pedersen.

– Det finnes faktisk en lov fra 1775 som slår fast finnmarkingenes førsterett til å drive sjøfiske i Finnmark. Den loven står ved lag den dag i dag. Såvidt jeg vet er det ikke vedtatt noen senere lover som fratar finnmarkingene den retten, selv om senere lover har sidestilt finnmarkinger med andre innbyggere i Norge når det gjelder fiskeretten. Men finnmarkingene er altså aldri blitt fratatt den retten, sier Pedersen.

• Les også: – Uttalelsene viser kunnskapsløshet

Gamle lover må tas hensyn til

Sametinget og Fiskeridepartementet kom i fjor vår i gang med konsultasjonsmøter om innstillingen. Konsultasjonene legger til grunn de rettsgrunnlagene som utvalget blant annet peker til, inkludert gammel lovgivning.

• Les også: Vil ha ministeren nordover

Historiker Steinar Pedersen forventer at regjeringen følger opp både historiegrunnlaget og utvalgets forslag, og sier at det er et ytterligere rettsgrunnlag som regjeringen vanskelig kan se bort ifra.

– Lappekodisillen som er fra 1751 tok den gang da eksplisitt sikte på å sikre fremtida for samene i forbindelse med grensedragningen mellom Norge og Sverige. Den må regjeringen ta hensyn til.

– I hvor stor grad må Norge ta hensyn til den nye FN-rapporten hvor det påpekes svakheter i forhold til den sjøsamiske fiskeretten?

– Rapporten roser jo også Norge for sin urfolkspolitikk, men spesialrapportøren kommer også med en meget sterk anbefalning om å følge opp Smith-utvalgets innstilling. Jeg vil tro at dersom man unnlater å gjøre det, så vil Norge vanskelig få en positiv vurdering neste gang FN kommer med en rapport om Norge.

• Les mer: FN-rapport gir samisk jubel
• Les mer: – En solid støtteerklæring

Norge kan stilles i dårlig lys

Steinar Pedersen sier at Norge i tillegg må ta hensyn til FNs urfolksdeklarasjon som ble vedtatt av FNs hovedforsamling i 2007 som uttrykkelig legger til grunn at gamle avtaler, lover og arrangementer som statene har gjort med urfolk, skal tas i akt også i dag når man utreder og tar stilling til urfolks rettigheter.

– Hvis man i dette tilfellet ikke vurderer gamle lover, vil det være veldig rart i forhold til den deklarasjonen som Norge har vært en pådriver for å få vedtatt, sier Steinar Pedersen.

Fiskeridepartementet har ennå ikke besvart NRK Sápmis henvendelser vedrørende en kommentar fra ministeren til denne saken.