Hopp til innhold

– Ingen tillit til forvaltningen

Lederen i Kautokeino flyttsamelag mener at media ofte er til større hjelp for reindrifta enn de som egentlig skulle administrere næringen.

Nils Mathis Sara og Ellen Inga O. Hætta

Flyttsamelagsleder Nils Mathis Sara og reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta.

Foto: Montasje: John Terje Balto / NRK

– Journalister og media er ofte til god nytte for oss i reindrifta, fordi de hjelper oss å ta opp viktige saker. De tar også opp kontroversielle saker, men det er ikke bare til skade for reindriften. De som er ansvarlig for å forvalte næringa burde også følge bedre med, men det ser ut som om de ikke tar seg bryet med å holde dialog med oss, sier lederen i Kautokeino flyttsamelag, Nils Mathis Sara.

Saras kritikk er helt i tråd med kritikken som kommer frem i rapporten "Internevaluering av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge". Rapporten er laget av en arbeidsgruppe oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og utarbeidet av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

Landbruks-og matdepartementet, Reindriftsforvaltningen, Reindrifsstyret og områdestyrene er del av den offentlige forvaltningen av reindriften i Norge.

Får flengende kritikk

Våren 2010 gjennomførte NIBR en spørreundersøkelse av nærings-organisasjoner, reinbeitedistrikt, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner med virksomhet i det samiske reinbeiteområdet, og som kunne tenkes å komme i berøring med den offentlige forvaltningen av reindriftsnæringen.

Reindrift

Det er ikke bare idyll i reindriftsnæringen.

Foto: NRK

NIBR fikk i oppdrag å drøfte og evaluere spørsmål om blant annet hvordan de ulike nivåene innenfor den offentlige forvaltningen av reindriften oppfatter sin rolle, og hvordan skal denne fylles.

Rapporten gir signaler om at det er behov for å forbedre dagens offentlige forvaltningsapparat for reindrift. Her er noen av hovedpunktene:

  • Det er ulikt syn på strategi og prioritering av mål.
  • Kompliserte ansvars- og styringslinjer gir utfordringer med å få til gode prosesser i forvaltningen av reindrift totalt sett.
  • Det er vanskelig å skille mellom forvaltning og næring.
  • Forvaltningen har forbedringspotensial både i forhold til samhandling med andre aktører, og i forhold til håndtering av konflikter internt i næringen.

Landbruks- og matdepartementet vil sette i verk tiltak for å forbedre disse punktene.

– Inhabiliteten er ofte helt åpenbar

Lederen i Kautokeino flyttsamelag er enig i konklusjonene i NIBR-rapporten og håper at undersøkelsen styrker både den eksterne og interne kommunikasjonen.

Reindriftsforvaltningens logo

Logoen til Reindriftsforvaltningen.

– Vi i reindrifta har lite tillit til Reindriftsforvaltningen, fordi vi merker at de ikke makter å hjelpe oss som driver i næringen. Vi bærer ansvaret alene og det kan bli tøft når næringen sliter, mener Sara.

Sara føler seg maktesløs og sier at det er nytteløst å ta kontakt med Reindriftsforvaltningen for å få hjelp til å løse utfordringer næringen står ovenfor.

– Problemet er også mangelen på habilitet. Dette er vi ikke særlig fornøyde med, fordi i inhabiliteten ofte er så åpenbar. I tvistesaker er det lett med en eneste gang å høre til hvilken side av konflikten de forskjellige ansatte i Reindriftsforvaltningen tilhører. Også når det er snakk om saker som ikke er så vanskelige merker du hvilken side de er på, påpeker Sara.

Han sier at inhabiliteten merkes både i saksbehandlingen og når saker skal legges frem og at habilitetsproblemene merkes både lokalt og i hovedadminstrasjonen i Alta.

Ved Reindriftsforvaltningen i Alta har de ikke ønsket å kommentere rapporten.

Korte nyheter

  • Sametingsrådet om prioriteringer: – Det er prioritert en rekke tiltak utenfor indre Finnmark

    Les på nordsamisk.

    Sametingsrådet i Norge har i dag offentliggjort forslaget om hvordan fordele 30 millioner kroner i et revidert budsjett.

    I år er det opp til Sametinget selv å bestemme hvordan disse midlene skal brukes.

    – Vi gjør en stor innsats for samiske kulturinstitusjoner. Vi klarer nå også å konsentrere oss om både læremidler og næringsutvikling. Vi setter av midler i et samisk investeringsfond, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto.

    Sjøsamiske områder er også prioritert, understreker Myrnes Balto.

    – Vi har prioritert svært mye aktiviteter utover indre Finnmark også, blant annet vil alle museene i Sápmi få et stort løft gjennom dette budsjettet, sier han.

    Sametingsrådet prioriterer også sjøsamiske prosjekter i Alta og Kvænangen, forklarer hun.

    – Slik sett er det en langsiktig plan å bygge opp enda flere institusjoner og virksomheter også utenfor indre Finnmark og de sentrale samiske områdene, sier han.

    Til oppfølging av sannhets- og forsoningsrapporten foreslår rådet en økning på 3 millioner kroner.

    – Vi har funnet ut korrigerende tiltak, samtidig som det nå er behov for å jobbe med andre ting. Blant annet at vi har laget en møteplass hvor det samiske samfunnet kan kommunisere og diskutere akkurat disse spørsmålene, sier Myrnes Balto.

    – Slik som forsoning, om det er mulig og hvordan vi kan forsones etter fornorskningen.

    Sametingets plenum korrigerer årlig budsjettet i juni måned.

    Sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR)
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Omstridt TF-styre konstituert: Én av ni styremedlemmer kvinne

    Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) har i dag valgt et nytt styre. Og nå er én av ni styremedlemmer kvinne.

    Etter forrige møte ba miljøverndepartementet
    fiskeforvaltningen om å følge likestillingsloven og
    velge minst fire kvinner til styret.

    Første sak, som det nye TF-styret skulle behandle, var et brev fra Klima- og miljødepartementet der det påpekes at dagens styre bryter likestillingsloven, fordi det ikke er nok kvinner i styret.

    Ny styreleder Kjell Olav Guttorm sier at brevet fra departementet er den neste saken de skal behandle. Han mener det er laksebreveierne som må gi plass til flere kvinner i styret. Han er representant for Karasjok kommune, men kommunen har valgt inn to menn, i stedet for en kvinne og en mann.

    – Det er den neste saken som vi skal behandle. Det er naturlig at medlemmene nå setter seg sammen og prøver å finne en løsning. Det ville vært det beste. Men det er en sak som først og fremst kanskje angår laksebreveierne.

    Guttorm sier at det er et vanskelig å si når de vil løse spørsmålene fra KLD.

    – Vi må først se på hva KLD sier til oss, at vi må gjøre slik som de vil, sier nestleder Rune Aslaksen.

    – Vi er fra Karasjok-siden klare til å rette opp dette, dersom det kommer krav om det, sier Guttorm.

    Og kravet kan komme raskere når den nye lederen får begynne å styre TF.

    Tidligere styreleder Sverre Kimo Pedersen mener det er best at staten trår til.

    – Det viser at vi er ikke i stand til å fungere og da er det best at staten trår til og lager et annet organ som kan gjøre en forvaltning som kommer til laksens beste. For nå holder vi på med strid om personer, makt og posisjoner uten at de posisjonene blir lovlige.

  • Sihti viesáda vuojnojt gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan galggá liehket

    Gåktu Ájluovtan ja Badjesijdan sjaddá liehket jagen 2050, dan birra galggá Hábmera suohkan álmmuktjåhkanimijda gåhttjot.

    Sjaddá workshopa gånnå viesáda bessi oassálasstet ja árvvalusájt buktet Ájluovta ja Badjesijda ådå gieldaoassepládnabarggujda.

    Tjåhkanime sjaddi Ájluovta/Ájlátte sebrudakvieson snjilltjamáno 3. biejve kloahkka 18:30-20:30 ja Kraftstasjåvnån Hábmerahallan Badjesijdan snjilltjamáno 4. biejve kloahkka 18:30-20:30.

    Drag sentrum i Tysfjord
    Foto: Simon Piera Paulsen / NRK