Hopp til innhold

– Fikk for godt betalt

En av Norges mest kjente jegere fikk for godt betalt, mener rovvilt-leder. – Dem er mest opptatt av å beholde sin egen lønn, svarer Hermann Sotkajervi.

Hermann Sotkajærvi

Hermann Sotkajervi fra Pasvik med en av bjørnene han har felt.

Foto: Mikkola, Roy, TV2 / Scanpix

Erlend Winje

Prosjektleder Erlend Winje i «Leve i naturen».

Foto: Leve i naturen/Eallit luonddus

Sotkajervi som er fra Pasvik, var med i skadefellingslaget til «Leve i naturen/Eallit luonddus» i fjor. Sammen med andre jegere har han avsluttet samarbeidet med rovvilt-prosjektet i Troms og Finnmark.

– Dem får finne andre folk som er villig til å gå med dårlig lønn. Etter mitt syn var tilbudet så dårlig at det ikke var interessant. For enkelte som for eksempel må ta fri fra jobb, så blir dette et underskuddsforetak, sier Hermann Sotkajervi til NRK.

– Elitejegere

I går ble det kjent at erfarne jegere i landsdelen ikke lenger vil samarbeide med prosjektet «Leve i naturen». En del av formålet er å redusere tap av beitedyr blant annet ved fellinger av rovdyr.

Flere saueeiere og reineiere NRK snakket med, synes det er beklagelig at fjorårets jaktlag ikke kunne fortsette.

– Jeg vil karakterisere disse som elitejegerne i Troms og Finnmark. Det dreier seg om forståelse for naturen, adferden til rovdyrene, skuterkjøring og skyting, sa sauebonde Ståle Karlsen fra Vestre Jakobselv til NRK.

Uenighet om lønn og andre godtgjørelser er årsaken til at de fleste av jegerne valgte å droppe samarbeidet.

Fikk kritikk for betalingen

– Prosjektet fikk kritikk fra flere hold, blant annet fra næringen, om at vi betalte disse folkene for godt. Denne kritikken måtte styringsgruppa forholde seg til, sier prosjektleder Erlend Winje til NRK.

Dette førte til at styringsgruppen som består av representanter fra flere offenlige institusjoner, sammenlignet hva andre fikk betalt for lignende oppdrag.

– Det var naturlig å sammenligne skadefellingsjegerne med Statens Naturoppsyn sine rovviltkontakter. Styringsgruppa bestemte seg for å legge seg på samme nivå, sier Winje.

Etter at jegerne som var med i skadefellingslaget i fjor, tok opp lønnsbetingelsene med «Leve i naturen», ble timesatsen justert opp fra 160 kr til 180 kr . Jaktlederens timesats ble justert fra 180 kr til 200 kr.

I fjor var timesatsen 195 kr for jegerne, og 225 kroner for jaktleder.

Noen av jegerne fra fjorårets lag har signert nye kontrakter, men de fleste har latt være.

– Surmuler ikke

– Det er tre prosjektarbeidere med full lønn. Jeg synes det er svært betenkelig at jegerne må finne seg i å godta dårligere lønn. Mitt inntrykk er at de ansatte er mer opptatt av sin lønn enn å hjelpe saueeierne og reineierne med å få ned rovdyrbestanden, sier Hermann Sotkajervi til NRK.

Prosjektleder Erlend Winje synes ikke jegerne surmuler.

– Nei, jegerne har rett til å si i fra at de ikke ønsker å være med lenger. Det respekterer vi. Samtidig er det slik at det finnes mange dyktige folk i markedet. Nå er det slik at fjorårets jegere har krevd for mye, og som styringsgruppa har tatt stilling til, sier han.

Reineiere og sauebønder var svært tilfreds med fjorårets jakt. Erlend Winje mener prosjektet også i år har dyktige folk på laget.

– Finnes andre dyktige jegere

– Det er klart at jegerne som vi hadde kontrakter med i fjor, er dyktige. Vi har imidlertid flere andre dyktige jegere i Troms og Finnmark som har tatt kontakt med oss, og som vi har gjort avtaler med. Nå har vi 14 jegere og skal i tillegg ta inn noen til i skadefellingslaget, sier han.

Ifølge Winje har disse vært med på skadefellingsoppdrag før. Noen har erfaring fra rovviltjakt tidligere.

– Vi anser disse for å være godt skodd til oppdrag, sier han.

Sotkajervi har i flere tiår jaktet på rovdyr i hele Norge og mange steder i Norden.

Gauper skutt i Evenes-området

Disse gaupene ble skutt i Evenes-området.

Foto: Tone Elvebakk

– I fjor plukket prosjektet ut de søkerne som de anså for å være best. Jeg har ikke noe grunnlag å si om årets jegere er dårligere, sier han.

Både han og jegernes talsmann Ole Petter Melhus fra Bardu etterlyser evaluering av fjorårets virksomhet.

– Jaktlaget har ikke hatt møte med ledelsen i prosjektet for å evaluere. Det er mange ting vi kunne ha diskutert, men det har ikke skjedd noe, sier Sotkajervi.

– Overadministrert

Både fra næringene og jegerne er det reist kritikk mot at det er tre heltidsansatte medarbeidere i prosjektet.

– Vi synes dette er overadministrering, sier sauebonde Ståle Karlsen fra Vestre Jakobselv.

Prosjektleder Erlend Winje opplyser at styringsgruppen har diskutert organiseringen, men at den har kommet fram til at man fortsetter prosjektet som det er nå.

– Det er viktig å minne om at "Leve i naturen" gjøre mye annet enn skadefelling. Mesteparten av vår tid brukes på forebyggende tiltak, informasjon og rådgivning. Vi bidrar med tiltak som avhjelper situasjonen for næringen, sier Winje.

I Troms og Finnmark ble det skutt tilsammen 48 jerv i fjor. Det regionale skadefellingslaget tok ti dyr, mens resten ble tatt enten ved ordinærjakt eller ekstraordinær skadefelling av Direktoratet for naturforvaltning (DN).

DN brukte helikopter i jakten som skjedde etter 15. februar. Ifølge prosjektleder Erlend Winje i "Leve i naturen" skal DN starte jakten tidligere enn normalt denne vinteren.

Korte nyheter

  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK
  • Odne ávvuduvvo kveanaid giellabeaivi

    Odne ávvuduvvo kveainaid giellabeaivi, kväänin kielipäivä, miehtá riikka.

    Beaivi dollo muitun dasa go kveanagiella almmolaččat dohkkehuvvui giellan cuoŋománu 26. beivve jagis 2005.

    Les på norsk

    Det kvenske flagget, kvenflagget
    Foto: Anders Fehn / NRK
  • Unnit ohccit oahpaheaddjeohppui - eanebut háliidit buohccedivššárin

    9077 ohcci leat bidjan Romssa universitehta oahpuid bajimussii čavčča ohcamušain.

    Dan čájehit Oktasašsisaváldin-logut.

    Áibmojohtalus, psykologiija, paramedisiidna, riektedieđa ja medisiidna leat ain dat bivnnuheamos oahput.

    Ohccit buohccedivššárohppui leat lassánan 13,1 proseanttain.

    Ohcciidlohku oahpaheaddjeohppui njiedjá. Romssa universitehtas lea njiedjan 14 proseanttain diimmá ektui.